Når ordene nekter å komme, står vi overfor det mange kjenner som skrivesperre. Dette er øyeblikkene der selv den enkleste setning virker umulig å forme. Uansett om du jobber med en kreativ tekst, skal skrive en faglig oppgave eller lage innhold for en artikkel, kan denne tilstanden lamme hele skriveprosessen. Det er som om en usynlig mur reiser seg mellom tankene dine og papiret, der ord og ideer som vanligvis flyter fritt, plutselig står stille. Mange beskriver det som å famle i blinde, der den røde tråden som skulle vise vei, har forsvunnet i et tett tankeslør.
I bunnen av skrivesperren ligger ofte en rekke bekymringer som gnager på selvtilliten. Vi kjenner på uroen for at inspirasjonen har forlatt oss for godt. Tankene spinner rundt tvilen på våre egne evner som skribenter, og vi plages av bekymringen for hvordan andre vil bedømme det vi skriver. Bak alt dette ligger den grunnleggende frykten for å ikke strekke til - for å mislykkes med det vi har satt oss fore å skape.
Forskere sier at denne blokaden ikke bare er en mangel på ord; den er en kompleks kombinasjon av stress, perfeksjonisme og hjernebaserte forsvarsmekanismer. Denne blokaden kan vare bare noen timer, mens andre kan føle at skrivesperren henger over dem i uker, måneder, ja, til og med år. Den første frykten for å ikke få det til skaper stress, og hjernens systemer flytter så ressurser fra hjernebarken og over til det limbiske systemet. Hjernebarken gir oss avanserte kognitive ferdigheter som skriving, der vi tar beslutninger, konstruerer ideer, visualiserer temaer, sjekker for logisk sammenheng, og så videre. Det limbiske systemet derimot er et senter for emosjonsregulering som aktiveres for å motivere atferd som får oss til å føle oss trygge. Som en reaksjon på stress blir at hjernen kommer over i et «kamp eller flukt»-modus som enten fører til unngåelse av skriving (prokrastinering) eller til hastverksskriving for å bli ferdig (såkalt verbal diaré eller graforré).
Stresset som utvikles og forsterkes, medfører at hjernen mangler den kognitive komponenten som trengs for skriving, og dermed uteblir tankene. Hjernen forholder seg kun til følelser, så skrivingen styres ikke lenger av tanker, men av emosjoner. Når emosjonene styrer, blir det ofte harde vurderinger av teksten, og følgelig ingen skriving. Botemiddelet mot sperre må da være å ha rikelig med ideer som er langt bearbeidet og strukturert i gode disposisjoner.
Hvorfor jeg ikke frykter skrivetørke eller tidsklemma
Jeg jobber med digital maling, selger egne bilder fra nettbutikken hareideart.com, og skriver blogginnlegg i mine tre blogger:
Jeg markedsfører min nettbutikk og mine bilder på sosiale medier, selger bildene også fra seks andre nettportaler som skal vedlikeholdes:
Jeg investerer i aksjer og jobber med bokskriving. I tillegg har jeg nå bestemt meg for å prøve å skrive på Medium, Substack og Vocal.media. Likevel føler jeg ikke stress. Jeg koser meg. "Takket være min nydelige kone, som også bidrar mye, går de daglige gjøremålene unna uten stress.”
Nøkkelen til denne balansen ligger i hvordan jeg strukturerer tiden min
Nøkkelen er å være konsentrert og systematisk når jeg strukturerer og planlegger. Deretter kan jeg være kreativ og konsekvent i en egen arbeidsperiode.
For planlegging og strukturering bruker jeg en app som heter Notion, som gir meg oversikt over alle prosjektene. Når jeg går inn i den kreative fasen, bruker jeg ofte mobiltelefonen eller min apple Watch.
Jeg samler kontinuerlig ideer til artikler og blogginnlegg og har alltid mobilen for hånden – enten jeg ser på TV, er i butikken, eller rett og slett er på farten. Idélisten min har allerede blitt lang, og hver dag vokser den litt til. Jeg har gruppert idéene under 3-4 hovedtemaer som jeg fokuserer på akkurat nå. Noen ganger har flere ideer smeltet sammen og skapt grunnlag for helt nye temaer.
Mellom innsamling av nye ideer tar jeg meg også tid til å bearbeide eksisterende ideer. Jeg legger til nytt innhold, utforsker ulike vinklinger, og jobber med å gi hver idé en tydelig retning. Alt dette på Notion. Når en idé er klar for neste steg, lager jeg en detaljert disposisjon til artikkelen. Til dette bruker jeg ofte ChatGPT for å strukturere tankene mine.
Denne prosessen har nok reddet meg fra skrivetørke flere ganger, selv om jeg må regnes som nybegynner innen skriving, i alle fall her inne.
Skrivearbeidet utføres så
Hver søndag prøver jeg å skrive to-tre artikler til Medium, som også endres for å kunne brukes hos SubStack og Vocal.media. Med ideer og innhold forberedt gjennom uken, blir skrivearbeidet enklere. Dette gir meg en strukturert rytme i arbeidet og sikrer at jeg kan publisere jevnlig, håper jeg, uten å føle meg overveldet. Jeg prøver også å lese 8-10 artikler på plattformene jeg har registrert meg på.
Jeg har skrevet en rekke blogginnlegg på min nettbutikk. Innleggene er riktignok på norsk, men er jo også en reservebase ved at de kan bearbeides og oversettes til engelsk.
Mine tre bøker på Amazon er:
Min arbeidsmetode
For å få mest mulig ut av tiden, bruker jeg diktering som en metode for å skrive når jeg er på steder eller i situasjoner som kanskje ikke naturlig forbindes med skriving. Jeg dikterer tekst når jeg går tur med hunden, er ute på en treningstur, jobber i huset eller i hagen, eller sitter i bilen og venter på kona som skal gjøre sine ærender.
Det betyr at jeg snakker inn teksten som et opptak mens jeg er på farten, og når jeg kommer hjem, har jeg allerede et råutkast klart for videre bearbeiding.
Metoden bygger på å bruke mobilen som diktafon. Ved å snakke inn teksten kan jeg raskt få ned tankene mine uten å måtte sette meg ved en datamaskin. Dette gir meg en enorm frihet til å jobbe med skriveprosjektet mitt hvor som helst – selv når jeg er ute blant folk. Ved å bruke øretelefoner kan jeg snakke inn ideene mine, og det ser helt naturlig ut, som om jeg er i en telefonsamtale.
For å gjøre opptakene om til tekst, bruker jeg en tale-til-tekst-app. Disse appene gjør det enkelt å transkribere opptakene direkte til skrift. Når teksten er overført, bearbeider jeg den gjerne i ChatGPT, som foreslår for meg redigering, organisering og strukturering av innholdet til et mer sammenhengende skriftlig utkast. Deretter lager jeg de foreslåtte setningene om til mine egne.
Før jeg starter med opptak på min mobiltelefon har jeg laget en enkel disposisjon på forhånd, ofte den disposisjonen som chatGPT har kommet fram til. Jeg har laget meg en egen prompt til chatGPT som strukturerer ideene mine i en fornuftig disposisjon. Denne disposisjonen gir meg en ramme å holde meg til, slik at jeg holder tråden når jeg snakker inn teksten. Denne strukturen gjør også at jeg kan gå mer direkte til poenget, men samtidig justere og utvikle innholdet etter behov.
Kort sagt gir denne metoden meg frihet og fleksibilitet til å arbeide med mitt kreative prosjekt når og hvor som helst. Ved å kombinere taleopptak, tale-til-tekst-teknologi og verktøy som ChatGPT, kan jeg spare tid og samtidig utvikle innholdet til et høyt nivå.
Hvordan får jeg tid til alt dette vil kanskje noen si. Vel, som pensjonist har jeg tid, og når man trives med å bruke tiden på dette, så blir aktivitetene prioritert. Vi har alle like mye tid tilgjengelig, det er bare å bruke den tid du trenger.
Det var en dame som sa til meg, - huff, jeg skulle gjerne ha trent mer fordi jeg vet jeg trenger det, men jeg har ikke tid. - Tiden min er oppbrukt. Da svarte jeg: - du vil aldri klare å få trent mer! Dessverre! Aldri! Bruker du tiden din på andre ting, så får du aldri trent mer! Så enkelt er det!