Har du noen gang følt deg som en svamp som suger til deg alt av nye og spennende kunstverk og kunstnere? Hvis ja, så er du ikke alene. Mange kunstnere føler på samme måte. Men det er viktig å huske at dette ikke er en svakhet, men en styrke.
Uttallige artikler, bøker og blogginnlegg er skrevet om dette tema, og dette blogginnlegget føyer seg inn i den samme rekke. Dette innlegget er selvfølgelig ikke et plagiat, men noen er stjålet, men bare de beste delene.
Store kunstnere stjeler, gode kunstnere kopierer. Denne uttalelsen er tilskrevet en rekke personer, her kan jeg nevne noen:
Lionel Mordecai Trilling, en amerikansk litteraturkritiker, novellist, essayist og lærer skrev: «Umodne kunstnere imiterer. Modne kunstnere stjeler»,
Igor Fyodorovich Stravinsky, en russiske komponisten, sa «En god komponist etterligner ikke; han stjeler."
T.S. Eliot, en angloamerikansk dikter, dramatiker, litteraturkritiker skrev "Umodne poeter imiterer; modne poeter stjeler; dårlige poeter vanærer det de tar, og gode poeter gjør det til noe bedre, eller i det minste noe annerledes."
William Faulkner en amerikansk forfatter sa "En kunstner er fullstendig amoralsk i den forstand at han vil rane, be, låne eller stjele fra hvem som helst og alle for å få arbeidet gjort" Så har man noen som blir feilsitert, eksempelvis Steve Jobs som feilaktig påstod at den var av Pablo Picasso.
Også en mindre kjente engelske forfatteren og journalist William Henry Davenport Adams, kom angivelig opp med den første versjonen «Store poeter imiterer og forbedrer, mens små stjeler og ødelegger» i 1892 mens han bidro til Gentleman's Magazine. Siden dette må regnes som ur-referansen, så er det viktigere enn noen gang i disse dager å referere korrekt.
(W. H. Davenport Adams, «Imitators and Plagiarists» The Gentleman`s Magazine 272 (juni 1892, side 627-628).
Så kan man jo undres hvor de nevnte navn overfor har hentet sine uttalelser, er de skapt fra eget bryst eller stjålet og bearbeidet til sitt eget?
Så til saken
Den kunsten vi beundrer, de mestrene som virker som om de er begavet av de lunefulle gudene, ingenting av dette skjer i et vakuum. Alle kunstnere, store som små, er inspirert av andre kunstnere. De låner ideer, teknikker og stiler fra hverandre.
William Shakespeare er en av verdens mest kjente og anerkjente forfattere. Han skrev over 30 skuespill, som fortsatt settes opp over hele verden. Men visste du at Shakespeare ikke var fremmed for å låne ideer fra andre forfattere?
Det er velkjent at Shakespeare tok utgangspunkt i historiske hendelser og myter for sine skuespill. Men han lånte også motiver og scener fra andre forfattere. For eksempel er det mye som tyder på at han lånte plottet til Hamlet fra et gammelt dansk sagn. Og scenen der Romeo og Juliet tar gift sammen, er hentet fra et annet skuespill av den italienske dramatikeren Matteo Bandello.
Shakespeares lånte motiver var ikke nødvendigvis noe negativt. De bidro til å gjøre hans skuespill mer spennende og underholdende. Og de viste at Shakespeare var en dyktig forfatter som kunne ta utgangspunkt i andres arbeid og skape noe nytt og originalt.
Den russiske komponisten Igor Stravinsky sa altså "En god komponist etterligner ikke; han stjæler." Dette kan også sies om Shakespeare. Han var en god forfatter som kunne ta det beste fra andre forfattere og skape noe helt eget.
Her er noen eksempler på Shakespeares lånte motiver:
- Hamlet: Plottet til Hamlet er hentet fra et gammelt dansk sagn.
- Romeo og Julie: Scenen der Romeo og Juliet tar gift sammen, er hentet fra et skuespill av den italienske dramatikeren Matteo Bandello.
- Koriolan: Plottet til Koriolan er hentet fra et verk av den romerske historikeren Titus Livius.
- Antonius og Kleopatra: Plottet til Antonius og Kleopatra er hentet fra verker av den romerske historikeren Plutarch.
Shakespeares lånte motiver er et bevis på hans kreativitet og hans evne til å skape noe nytt og originalt.
På 1930-tallet malte Pablo Picasso det ikoniske maleriet Guernica. I sentrum av maleriet står en sørgende kvinne som holder et dødt barn i armene. Denne figuren er inspirert av den greske skulpturen Mourning Niobe, som viser en mor som sørger over sine døde barn.
Picasso brukte ikke bare figurens generelle posisjon og uttrykk fra den greske skulpturen, men også noen av detaljene. For eksempel har den sørgende kvinnen i Guernica et slør over hodet, som minner om slørdrakten som Niobe bærer.
Den sørgende kvinnen i Guernica er et symbol på lidelsen og tapet som krig fører med seg. Hun representerer alle de som har mistet sine kjære i krig.
Picassos bruk av inspirasjon fra andre kunstnere og kulturer er en av de tingene som gjør Guernica så unikt.
Rembrandts maleri "Nattevakt" er et annet eksempel på hvordan kunstnere låner fra hverandre. Dette maleriet er et mesterverk av barokk kunst som viser en gruppe medlemmer av Amsterdams borgervæpning. Men Rembrandt lånte ikke bare ideer fra andre kunstnere, men også fra andre medier. For eksempel er lyset i maleriet inspirert av fotografi.
Vitenskapsfolk og forskere oppdager nye ting ved å studere, dele, kombinere og omforme arbeidet til andre forskere. Det som er spesielt for denne yrkesgruppe, er at vitenskapsmenn og forskere vektlegger grundig dokumentasjon og henvisninger for å opprettholde integriteten i sin forskning. Selv om sannhet og objektivitet er viktige mål, anerkjenner mange at fullstendig nøytralitet kan være utfordrende. Forskere stræver likevel etter å minimere bias og feil ved å følge strenge metodologiske retningslinjer. Å unngå stjeling og plagiat er en sentral del av dette ansvaret, og vitenskapssamfunnet verdsetter ærlighet, kildebruk og transparent dokumentasjon for å opprettholde forskningens troverdighet.
Kunstnere lærer på samme måte ved å kopiere, men refererer i sjelden grad til henvisninger for sin kunst. Det er ikke snakk om imitasjon, men om å lære av andres erfaringer.
Ingen kritiserer vitenskapsfolk for å la seg inspirere av andres forskning. På samme måte bygger innovativt kunstnerisk arbeid videre på tidligere verk. Hver kunstner har sitt unike kreative DNA, bestående av erfaringer, drømmer, usikkerheter, bekymringer, ferdigheter, skjulte superkrefter og fantasier. Dette er kilden til "originalitet". Å oppdage og akseptere sin egen identitet er en viktig del av å bli en kunstner.
Bilde: Kunstneren Torbjørn Endrerud, her inspirert av en annen norsk kunstner.
Så, hva kan vi lære av dette?
Vi kan lære at det er ok å stjele, så lenge vi gjør det på en kreativ måte. Vi skal ikke kopiere resultatet, men etterligne den kreative drivkraften bak det. Vi skal la oss inspirere av andre kunstnere, men vi skal også finne vår egen unike stemme.
Så neste gang du føler deg som en svamp som suger til deg alt av nye og spennende kunstverk og kunstnere, så ikke vær redd for å omfavne det. Det er en av de viktigste tingene du kan gjøre som kunstner.