La oss være ærlige – når noen spør hva du studerte, og du svarer “YouTube og ren desperat eksperimentering,” får du ikke akkurat samme ærbødige nikk som de som kan skryte av fire år på kunstakademiet. Men vent litt – kanskje er det nettopp poenget?
Selvlærte kunstnere er en herlig gjeng rebeller som aldri satte sine ben på en tradisjonell kunstskole, men som likevel har klart å mestre penselen, blyanten eller digitale verktøy gjennom den eldgamle metoden: prøve, feile, prøve igjen. Og kanskje google litt underveis.
For mange av oss virker tanken på å bli kunstner omtrent like oppnåelig som å vinne i lotto – spesielt når vi tenker på studielån som kan konkurrere med prisen på et lite hus. Men her kommer de gode nyhetene: selvlærte kunstnere beviser gang på gang at du ikke trenger et diplom på veggen for å skape kunst som berører.
Visst, det er utfordrende å stå der uten det fancy kunstakademi-stempelet. Men – og dette er et stort men – selvlærte kunstnere har noen skjulte fordeler som gjør dem uimotståelige. For det første: de er ikke skolert til å tenke innenfor boksen, fordi ingen har fortalt dem at boksen eksisterer! Mens andre lærte seg “slik gjør man det,” lærte de selvlærte seg “hva om jeg prøver det SÅ?”
Det er noe befriende ved å slippe de rigide strukturene i tradisjonell kunstutdanning. Du kan bruke tirsdagene dine på å mestre akkurat det du brenner for, ikke det pensum dikterer. Vil du male katter i astronautdrakter? Kjør på! Abstrakte fremstillinger av følelsen av å finne matchende sokker? Perfekt!
Og la oss snakke om stil. Selvlærte kunstnere utvikler ofte et særpreg som er umulig å ignorere. Deres personlige erfaringer og kanskje litt skrudde tilnærming fører til kunst som føles friskt og autentisk. Kunstverden er faktisk litt lei av det samme gamle – de lengter etter noe nytt, noe ekte, noe som får dem til å stoppe opp og tenke “Wow, DET har jeg aldri sett før!”
Men la oss ikke late som at det er en dans på roser. Å være selvlært kunstner krever jernvilje, tålmodighet og evnen til å si “Det var en læringsopplevelse” når du egentlig mener “Jeg kastet bort tre timer og fem tuber maling.” Du må være din egen strengeste lærer, din mest tålmodige heiagjeng, og din mest ærlige kritiker – alt på en gang. Det er utmattende, men også uendelig tilfredsstillende.
Så hva er moralen? Selvlærte kunstnere er levende bevis på at passion, dedikasjon og en porsjon sunn galskap kan ta deg like langt som et fancy diplom. De minner oss om at kunst handler om visjon, ikke validering. Om uttrykkskraft, ikke eksamenskarakterer.
Så hvis du sitter der og tenker at du kanskje skulle prøvd deg som kunstner, men bekymrer deg for mangelen på formell utdanning – slutt med det! Ta frem penselen, lerretet, eller hva det nå måtte være. Eksperimenter. Klusse det til. Prøv igjen. Hvem vet? Kanskje blir du den neste store selvlærte kunstneren som får kunstverdenen til å spørre: “Venter litt, du gikk IKKE på kunstskole?“