De fleste av oss møter kunst et annet sted enn hjemme.
På et galleri. På en vernissage, med et vinglass i hånden. I en kunstforretning der stillheten føles gjennomtenkt – nesten som en del av opplevelsen.
Vi går ofte inn uten en klar plan.
Og kanskje er det nettopp da det skjer.
Et verk fanger blikket. Kunstnernavnet er kjent. Prislappen kjennes betryggende. Dette må være et godt kjøp. Og i øyeblikket er det også det. Bildet er sterkt. Stemningen er riktig. Valget tas raskt, styrt av intuisjon og situasjon.
Først når kunsten kommer hjem, begynner den egentlige samtalen.
Når bildet og rommet snakker ulike språk
Plutselig dukker detaljer opp som var usynlige på galleriet.
Sofaen føles annerledes.
Gulvteppet krasjer litt.
Gardinene – de som alltid har vært «helt greie» – er nå helt feil.
Så byttes gardinene.
Og noen puter.
Kanskje et pledd også, siden man først er i gang.
Før man vet ordet av det, har stua skiftet karakter. Den er pen. Kanskje mer moderne. Mer gjennomført. Men også litt mindre personlig. Litt mer utstillingsrom enn oppholdsrom.
Det er ingenting galt som har skjedd. Dette er bare slik mange av oss har lært å kjøpe kunst: Vi velger bildet først – og tilpasser omgivelsene etterpå. Rommet bøyer seg. Hverdagen justerer seg. Og kunsten tar stille kontroll.
Så mange sjangre. Så mange valg.
For nye kunstkjøpere er det naturlig å starte med det trygge. Kjente kunstnere. Gjenkjennelige navn. Verk som er bredt anerkjent. Det gir en følelse av sikkerhet – nesten som en garanti.
Men ganske få stopper opp og stiller et annet spørsmål:
Hva hører egentlig hjemme her?
Ikke bare på veggen.
Men i rommet.
I hverdagen.
I livet som leves der.
Hvordan oppleves bildet en tirsdag morgen, med kaffekoppen i hånden og radioen lavt på? Hva gjør det med rommet sent på kvelden, når lyset er dempet og huset har roet seg? Er bildet til stede – eller var det bare imponerende i øyeblikket det ble kjøpt?
Kanskje starte et annet sted
I stedet for å begynne med kunstnerens navn, kan det være nyttig å begynne et helt annet sted. Ikke med hvem som har laget kunsten, men med hva du trekkes mot – før du prøver å forklare hvorfor.
Hva er det som får deg til å stoppe?
Mennesker – eller fraværet av dem?
Natur – eller rom uten horisonter?
Farger som bærer, eller former som bare er der?
De fleste kunstverk faller inn i kjente kategorier: figurativt, landskap, stilleben, abstrakt. Vi lærer disse begrepene tidlig og bruker dem til å forklare smak. Men det viktigste spørsmålet er kanskje ikke hvilken kategori et bilde tilhører – men hva det gjør med rommet det kommer inn i.
Hvordan påvirker et figurativt uttrykk et rom du bruker hver dag?
Når blir et landskap bare bakgrunn – og når blir det et anker?
Hva skjer når et stilleben møter et hjem i konstant bevegelse?
Og hvor lenge varer egentlig forelskelsen i et abstrakt uttrykk?
Dette er ikke spørsmål vi vanligvis stiller på galleriet. Der stoler vi på magefølelsen, på navnet på veggen og på stemningen i rommet. Det er menneskelig. Og ofte helt riktig der og da.
Men svarene melder seg gjerne senere – når bildet har flyttet inn og skal leve side om side med middager, samtaler, stillhet og rot. Når kunsten ikke lenger er et øyeblikk, men en del av hverdagen.
En annen måte å tenke kunst i hjemmet på
Jeg har samlet disse refleksjonene – og flere – i en kort, gratis e-bok om hvordan du kan dekorere hjemmet ditt med kunst, med et stille fokus på portretter og hvorfor de ofte fungerer annerledes enn mange andre sjangre.
Dette er ikke en regelbok, men et rammeverk for å tenke litt mer bevisst før du henger bildet på veggen. E-boken utforsker hvordan portrettkunst kan bli en naturlig del av et rom, uten at rommet må tilpasse seg rundt kunsten. Hvordan et bilde kan være til stede uten å dominere – og personlig uten å bli støy.
E-boken heter «7 smarte måter å velge kunst til hjemmet ditt», og du kan laste den ned gratis her hos HareideART. https://ove82155.gumroad.com/l/tclerr
Noen svar er gode å få servert.
Andre er best når vi bare blir invitert til å se en gang til.