En kunstner fra Spania som jeg har sett mye på, er Eva Navarro og hennes spesielle stil. Både hennes gjengivelser av mennesker i bevegelse, men også hennes sofistikerte bakgrunner gir bildene en helt unik stemning. Det er noe fascinerende med måten hun fanger hverdagslige øyeblikk på – som om vi ser verden fra et skjult utkikkspunkt, kanskje fra en balkong i fjerde etasje, hvor vi kan betrakte menneskene som haster forbi nede på gaten.
Men Navarro er mer enn en observatør. Hun er en etablert kunstner med base i Madrid, og hun har en bachelorgrad i kunst fra Universidad Complutense de Madrid. Hennes arbeid regnes som en del av Spanish New Figurative Art Movement, og hun har stilt ut verkene sine i både Europa og USA. Likevel var det ikke studiene alene som formet henne – det var i et lite kunstakademi ved navn Artaquio at hun virkelig lærte å male, og der tilbrakte hun utallige ettermiddager med penselen i hånden.
Fra landskap til liv – bokstavelig talt
Navarro startet sin karriere med landskapsmalerier, men etter hvert begynte menneskene å snike seg inn på lerretet. Og som ekte hovedpersoner krevde de mer og mer plass, helt til bakgrunnene ble forenklet til rene fargeflater – som om hun visket ut all unødvendig visuell støy for å la oss fokusere på det essensielle: bevegelse, lys, skygger og de små øyeblikkene vi ofte overser.
Anonyme, men likevel kjente
En av de mest fascinerende tingene med Navarros kunst er hvordan vi aldri ser ansiktene på figurene hennes. De har ofte hodet vendt bort, blikket skjult bak en hatt eller hår som faller over øynene. Likevel føles de ikke fremmede – tvert imot, de føles kjent. Det kunne vært naboen din. Det kunne vært du. Eller kanskje til og med en tidligere utgave av deg selv, fanget i et øyeblikk av refleksjon, hastverk eller dagdrømming.
Navarro finner ofte inspirasjon til disse figurene på sine reiser – hun elsker å fotografere mennesker i ulike deler av verden og bruker bildene som grunnlag for maleriene sine. Gjennom denne prosessen fanger hun det universelle i det hverdagslige, og skaper bilder der hvem som helst kan se seg selv.
Når kunsten tar nye veier
Navarro har alltid hatt en klar plan når hun maler. Skisser, konsepter, nøye gjennomtenkte komposisjoner. Men nylig har hun kastet seg ut i en ny tilnærming: å male uten en fast plan og se hvor penselen tar henne. Bakgrunnene hennes har også utviklet seg – fra enkle fargeflater til mer teksturerte og komplekse overflater, som spiller en større rolle i bildene.
Kanskje det betyr at de lange skyggefigurene hennes en dag klatrer opp fra gateplan og blir med opp på balkongen? Hvem vet! Det som er sikkert, er at Navarro fortsetter å utforske hvordan kunst kan fange tid, bevegelse og følelser på en måte som både er estetisk slående og gjenkjennelig. Kanskje vi alle bør stoppe opp litt oftere, se ned på fortauet, og lure på om vi akkurat nå blir en del av noe større – eller i det minste et motiv i noen sin skisseblokk?
Her finne du hennes hjemmeside/, og her finner du hareideart.com.