Farger, følelser og den merkelige kjærligheten til en bestemt blåfarge

Farger, følelser og den merkelige kjærligheten til en bestemt blåfarge

Det begynner ofte ganske uskyldig.

Man står foran et bilde, kanskje i et galleri, kanskje på en nettside, og plutselig merker man at blikket blir hengende litt lenger enn planlagt. Ikke nødvendigvis fordi motivet er dramatisk eller spektakulært, men fordi noe i bildet føles… riktig.


Ofte er det fargen.

Farger gjør noe med oss mennesker som er vanskelig å forklare helt presist. De er i prinsippet bare lysbølger – fysikk, optikk, vitenskap. Men i praksis er de mye mer enn det. De er stemninger, minner og små følelsesmessige signaler som hjernen vår reagerer på før vi egentlig rekker å tenke.

Det er derfor vi kan gå inn i et rom og føle oss rolige uten helt å vite hvorfor.

Eller se et bilde og tenke: Dette vil jeg ha på veggen min.

 

Når en farge plutselig betyr noe

Det finnes mennesker som hevder de ikke har noen favorittfarge. Jeg har alltid hatt en liten mistanke om at de bare ikke har oppdaget den ennå.

For før eller siden skjer det noe.

En bestemt blåfarge.

En litt dempet grønn.

En varm oker som minner om sensommer.

Og plutselig begynner man å legge merke til at den dukker opp overalt. I klær man kjøper. I interiør. I bilder man stopper opp ved.

Det er ikke tilfeldig.

Farger bærer ofte med seg små minner vi knapt er klar over. Kanskje er det fargen på havet der man vokste opp. Kanskje en kveldssol over fjellene. Kanskje bare følelsen av en sommer man fortsatt kan huske.

Derfor kan to mennesker se på det samme kunstverket og oppleve helt forskjellige ting.

  • Den ene ser ro.
  • Den andre ser melankoli.
  • Begge har rett.

 

Kunstens hemmelige språk

Kunstnere vet dette, enten de tenker bevisst over det eller ikke. Farger er et slags stille språk.

Blått kan gi et bilde rom og luft. Det åpner landskapet og lar tankene vandre litt.

Rødt gjør noe helt annet. Det setter fart på bildet. Det er fargen som nesten alltid sier: Se hit.

Gult er kanskje den mest optimistiske av dem alle. Den kan gi varme til et bilde, nesten som om solen selv har sneket seg inn i maleriet.

Grønt er den rolige stemmen i rommet. Naturens egen balanse. Den minner oss om skog, blader og vekst – ting som har eksistert lenge før oss og forhåpentligvis lenge etter.

Når disse fargene møtes i et bilde, oppstår det noe litt magisk.

De begynner å snakke sammen.

 

Når farger finner veien til veggen hjemme

Det mest interessante skjer kanskje når kunsten flytter fra atelieret og inn i hjemmene våre.

For plutselig er ikke bildet bare et kunstverk lenger. Det blir en del av rommet. En del av hverdagen.

Et blått landskap kan gjøre stuen litt roligere.

Et bilde med varme røde eller oransje toner kan gi energi til et rom som ellers føles litt stille.

Og noen ganger skjer det motsatte: man kjøper et bilde fordi man liker motivet, men etter hvert oppdager man at det egentlig er fargene man lever med.

De små nyansene man legger merke til når man går forbi.

Den måten lyset treffer bildet på en tidlig morgen.

 

Fargene som finner oss

Jeg tror ofte at vi ikke velger farger. De velger oss.

Når jeg arbeider med bilder og illustrasjoner til HareideART, merker jeg det selv. Noen ganger begynner et bilde med en idé til et motiv – et landskap, en figur eller en abstrakt form.

Men like ofte begynner det med en farge.

  • En dyp blå.
  • En støvete turkis.
  • En varm jordfarge.

Og plutselig begynner bildet å vokse rundt den fargen, nesten som om resten av maleriet bare prøver å finne sin plass.

Det er litt som når man lager en god middag. Man starter med én ingrediens man virkelig liker, og resten av retten organiserer seg rundt den.

 

Kanskje derfor vi trenger kunst

Kunst gjør noe ganske enkelt, men samtidig ganske viktig.

Den gir oss små øyeblikk av følelse i en ellers ganske travel hverdag.

Vi går forbi et bilde.

Stopper litt.

Ser.

Og kjenner kanskje noe vi ikke helt hadde planlagt å kjenne.

Kanskje ro.

Kanskje varme.

Kanskje bare en liten følelse av at verden faktisk inneholder flere farger enn vi husket i morges.

Og hvis du noen gang har opplevd å stoppe opp ved et bilde og tenke den fargen der… den liker jeg, da vet du allerede hvor sterkt dette lille, stille språket kan være.

Hvis du er nysgjerrig på hvordan farger og stemninger kan leve sammen i kunst, kan du ta en titt på bildene på

👉 HareideART.com

Der finnes det kanskje en farge eller to som også finner veien hjem til deg. 🎨

Back to blog

Leave a comment

Please note, comments need to be approved before they are published.