Fargelegging som terapi for tidlig demenspasienter – En personlig oppdagelse

For noen måneder siden var jeg på besøk hjemme hos en nær venn som nylig hadde fått diagnosen demens. Jeg hadde lenge merket subtile endringer, små tegn på at noe ikke var helt som før, så diagnosen kom ikke som en total overraskelse. Likevel var det en tung beskjed å få. Jeg hadde lest at kognitive aktiviteter kunne hjelpe personer med demens å opprettholde funksjoner lenger, og det inspirerte meg til å ta med en liten gave: noen fargetusjer og en samling enkle fargeleggingsbilder.

Fargelegging kunne være en rolig og fokusert aktivitet, tenkte jeg, noe som kanskje kunne bidra til å holde hjernen i gang uten å føle krevende. Min venn hadde aldri vært spesielt interessert i kunst eller fargelegging tidligere, men jeg håpet det kunne være en positiv opplevelse for oss begge. Da vi satte oss ned med fargeleggingsbildene, la jeg merke til hvordan han ble sittende lenge og stirret på tegningen. Det var en enkel illustrasjon av noen blomster, men etter en stund kom kommentaren som fikk meg til å forstå hvor dypt demensen hadde påvirket ham. “Jeg husker faktisk ikke hvilke farger blomster har,” sa han. “Er bladene brune eller blå?”

Dette øyeblikket var en tankevekker. Jeg innså at for personer som lever med demens, kan fargelegging by på uventede utfordringer. Mangel på naturlig hukommelse om hverdagsfakta, som fargene på blomster eller blader, gjorde en ellers enkel aktivitet krevende. Det ble klart at vanlige fargeleggingsbøker, som ikke inneholder visuelle referanser, kan gjøre det vanskelig for demensrammede å komme i gang. Uten en pekepinn på hvilke farger som kunne brukes, kunne oppgaven føles både forvirrende og overveldende.

 

Idéen om en fargeleggingsbok for demenspasienter

Etter denne opplevelsen fikk jeg idéen til en spesialtilpasset fargeleggingsbok, en bok som kunne gi visuelle fargeguider ved siden av hver tegning. Tanken var å lage en bok hvor hver side ikke bare inneholdt en enkel strekillustrasjon, men også et fargerikt referansebilde, slik at personer med demens kunne få visuell hjelp til å starte fargeleggingen. Målet var å redusere usikkerheten og gjøre det enklere å komme i gang med oppgaven.

En slik bok kunne ikke bare gi positivt kognitivt stimuli, men også bidra til å styrke selvfølelsen. For mange med demens kan det være frustrerende å miste kontroll over enkle oppgaver. En fargeleggingsbok med referansebilder kan gi trygghet og struktur, slik at de kan konsentrere seg om selve fargeleggingen uten å bekymre seg for om fargene er “riktige.”   Jeg er nå faktisk ferdig med to fargeleggingsbøker, som er spesialutviklet for demenspasienter, og som også egner seg godt til slagpasienter og pasienter med tidlig Parkingson`s.   Bøkerne selges bare via Amazon.    Bok nr. 1,   Og  Bok nr. 2.

 

Fordeler med fargelegging for demenspasienter

Fargelegging har flere fordeler som er spesielt verdifulle for personer med demens:

1. Stimulerer hukommelsen: Å jobbe med farger kan vekke minner og assosiasjoner knyttet til tidligere opplevelser, noe som kan styrke selvfølelsen.
2. Forbedrer konsentrasjonen: Fargelegging krever fokus og konsentrasjon, noe som kan bidra til å holde hjernen aktiv.
3. Beroligende effekt: Den rytmiske, rolige bevegelsen ved å fargelegge kan gi en følelse av mestring og ro, og bidra til å redusere angst.
4. Styrker motoriske ferdigheter: Å holde og bruke fargetusjer kan trene finmotorikken, noe som også kan være nyttig for eldre.

 

Utvikling av en skreddersydd fargeleggingsbok

Idéen om å lage en slik fargeleggingsbok førte til at jeg satte meg ned og planla hvordan den kunne bli mest mulig brukervennlig for demensrammede. Boken skulle inkludere bilder av vakre ansikter og omgivelser med klare og flate farger.   Det måtte være så enkelt som å fylle ut ulike felt med den samme farge som referansebildet, og når alt var ferdig utfylt så framsto det et vakkert portrett av et ungt menneske, en kvinne eller en mann – alt ledsaget av fargerike referansebilder. Bildene skulle være tydelige og enkle, slik at man ikke mistet seg i detaljer, og hvert fargeleggingsbilde ville ha et tilhørende fargebilde ved siden av for å gi nødvendig støtte. Målet var å gi brukeren en følelse av mestring og trygghet.

 

Reaksjoner og resultater

Da jeg introduserte min venn for de første prøvesidene av denne nye boken, var det rørende å se reaksjonen. Ved å ha et referansebilde å se på, klarte han å gå i gang med fargeleggingen uten den samme usikkerheten. Han kunne fokusere på å velge farger og følge linjene, og de små seierne hver gang han fullførte en side, ga ham en følelse av stolthet.

Denne opplevelsen har fått meg til å innse viktigheten av å tilpasse enkle aktiviteter for demenspasienter og har vist meg hvor meningsfylt det kan være å tilrettelegge for små øyeblikk av mestring og glede. Med en fargeleggingsbok som gir støtte og veiledning, kan vi gi mennesker med demens muligheten til å utforske kreativitet, øve på kognitive ferdigheter og oppleve en liten flukt fra hverdagen.

 

Konklusjon

For de som har pårørende med demens, kan en tilpasset fargeleggingsbok være et fint verktøy for å tilby kognitiv støtte og glede. Ved å inkludere referansebilder kan slike bøker skape en enkel og trygg opplevelse, der fargelegging blir en aktivitet de kan mestre og nyte. Dette er en liten, men verdifull måte å bidra til en bedre hverdag for de som lever med demens.