Porten går opp, og der kommer naboen vandrende inn med pynt på hodet og stearinlys i hendene, syngende på sangen «Svart senker natten seg i stall og stue. Solen har gått sin vei, skyggene truer …».
Livet kan være som en bok, der hver dag gir oss en ny side å lese. Noen sider er forutsigbare og rolige, mens andre, som denne dagen, overrasker med et kapittel vi aldri så komme.
Dette kom uventet. Vi satt akkurat, jeg og min kone, og diskuterte om vi skulle lage oss en tidlig middag i dag. Vel, det var ikke tid for å tenke på det nå. Nå hadde vi fått gjester, som også er våre gode venner her nede i Spania. Vi satte oss ned for å kose oss med videoen jeg rakk å ta opp med mobilen da jeg omsider fikk summet meg etter først å ha blitt overrumplet med Santa Lucia-sang og utkledde venner på besøk.
Vi er nemlig i Spania for å feire julen. Vel, vi har faktisk vært her snart tre måneder, og vi skal være her ut året 2024. Det samme gjelder naboene våre, som også er gode venner. Ellers har alle våre andre venner her i Spania reist hjem til hjemlandet for å feire jul med familiene sine. Jeg sier «her nede» fordi vi kommer fra Norge, som ligger ganske langt lenger nord enn Spania.
Vi får datteren vår på besøk sammen med to barnebarn og barnas far. Det blir veldig koselig, og vi gleder oss mye. Julen er jo en tid for familien. Dessverre er familien vår spredt rundt i Norge, så det er sjelden vi klarer å samle alle sammen. Det samme gjelder for nabovennene våre. De blir dessverre alene på selve julekvelden, men de forteller at de får besøk av to andre vennepar i samme situasjon som dem.
Vel, tilbake til Lucia-besøket. Det er fredag 13. desember, og hittil hadde alt gått greit. Vi hadde på morgenen gjort oss selv oppmerksom på at det var fredag den 13., noe som fra gammelt av ble regnet som en ulykkesdag.
Men denne dagen viste seg å bli alt annet enn ulykksalig. I stedet føltes det som en lykkedag. Det er bare her i Spania vi opplever at venner eller naboer kommer uanmeldt på døren for å overraske oss. Hjemme i Norge er det i alle fall ikke slik. Der må vi invitere til besøk, men her i Spania opplever vi noe av det som var vanlig den gangen vi var nygifte. Gode venner ringte på døren og lurte på om vi var hjemme.
Dette har vi snakket mange ganger om – hvor synd det er at slike skikker har dødd ut. Nå er alle så travle og kanskje også mer formelle. Her i Spania er det annerledes. Folk lever i øyeblikket og tar seg tid til hverandre på en måte vi kanskje har glemt hjemme i Norge.
Denne ettermiddagen utviklet seg til en dag fylt med latter, gode samtaler og en herlig følelse av fellesskap. Etter at vi hadde sett videoen sammen, bestemte vi oss for å improvisere en liten sammenkomst. Vi dekket på til kaffe og noe godt å spise, og samtalen fløt lett mens vi delte minner og historier fra både Norge og livet her i Spania.
Kvelden kom fortere enn vi hadde trodd. Etter hvert flyttet vi oss ut på terrassen, der vi tente lys og satt innpakket i tepper for å nyte den klare, stjernefylte himmelen. Det var en av de øyeblikkene som minner oss på hvor verdifullt det er å stoppe opp og bare være til stede.
Et minneverdig Lucia-besøk
Etter nærmere seks timer med hyggelig samvær, tok naboene farvel og ruslet hjem til seg selv. Vi sto igjen i døren, fortsatt smilende, og så etter dem mens de forsvant inn i nattemørket.
Da vi gikk inn igjen, slo det meg hvor sjelden slike øyeblikk skjer utenfor ferielivet. Dette var en dag vi ikke hadde planlagt, men kanskje nettopp derfor vil den sitte igjen som en av de mest minnerike opplevelsene fra dette året.
Så enkelt, men samtidig så meningsfullt. Et uventet besøk som forvandlet en helt vanlig fredag til noe helt spesielt. Det er slike stunder som gjør livet rikere – de små overraskelsene som minner oss om verdien av fellesskap, glede og tilstedeværelse.
Dette Lucia-besøket er noe vi vil huske lenge, ikke bare for selve opplevelsen, men for følelsen det ga oss. For som livet selv, handler de beste øyeblikkene ikke om perfeksjon eller planlegging, men om de små, spontane hendelsene som plutselig skriver et nytt og uventet kapittel i boken vår.