Mange spør meg om hvor jeg får mine ideer fra, til alle bildene jeg lager. - Du er nå veldig iderik, sier de. Da svarer jeg at det er en vanlig misforståelse at "gode kunstnere" ikke bruker referansebilder, men det er ikke sant i det hele tatt! Se bare hva kunstnere gjorde i gamle dager, og også i dag. De kan sitte ute i naturen eller i bysentrum å male hus og folk. Det er jo absolutt å male etter referanse, og mange lager sine skisser på samme måte. Faktisk vil jeg anbefale å tegne og male med referanser fordi det utgjør en viktig del av ethvert kunststudie og praksis.
Jeg maler alle mine bilder etter referansefoto. Et referansefoto kan være et bilde fra en annen kunstner hvor jeg forsøker å adoptere teknikken som denne kunstneren har utført på sitt bilde. Referansebilde kan også være et oversiktsbilde hvor jeg lager ei skisse av et utsnitt av bildet. Bilder som andre har tatt fra naturen eller bymiljø og som jeg lager ei skisse av fra et mindre utsnitt av samme bilde, ser jeg ingen problem med. Bildet mitt kan overhode ikke spores tilbake tilbake til fotografen, og hadde jeg vært på samme sted, så ville mitt bilde inneholdt de samme elementene. Jeg har altså lånt bildet for å lage min egen skisse altså ikke kopiering.
Komposisjon gjennomgang
En ting et godt bilde kan vise deg er hvordan du bygger en god komposisjon. Komposisjon er byggesteinen i alle kunstverk, noe som betyr at det er ganske viktig å ha en god forståelse av det og å øve på det!
En oppdeling av en oppdeling:
Det første jeg gjør på alle mine referansebilde er å lage et rutenett. Jeg deler fotografiet inn i et 3x3 rutenett. Deretter forsøker jeg å legge mitt ønsket fokuspunkt i krysningen mellom de 4 ytterste linjene, de 2 vertikale ytterst og de to horisontale øverst og nederst. Fokuspunktet bør nesten alltid falle inn i en av disse krysningene, med noe som kontrasterer med fokuspunktet som faller inn i en annen seksjon. Dette er også kjent som "tredjedelsregelen".
Hvis det er mer enn ett hovedmotiv, er de ofte plassert i grupper med oddetall. Dette skyldes at symmetri (som kan oppnås med partall) gjør det vanskelig å vite hvor øyet skal fokusere, og det er vanligvis ikke en veldig interessant komposisjon. Tallet 3 er ofte benyttet når det er flere hovedmotiv.
Så bryter jeg ned hovedmotivene i grunnleggende former. Når blir oppgaven å vurdere hvordan de ulike former samhandler med hverandre? Hvilke positive og negative rom er skåret ut som gjør at komposisjonen fungerer? Dette er spesielt viktig når du har mer komplekse motiver, som en gruppe mennesker eller en blomsterbukett.
Legg til lag og/eller forsvinningspunkter for dybde.
De fleste gode komposisjoner har minst en forgrunn og en bakgrunn, så det er alltid en god idé å tenke på komposisjonen din med tanke på disse ulike lagene som er i forskjellige avstander fra fronten.
Hvis det er et vinklet perspektiv, vil det også legge til illusjonen av dybde. Det er enda bedre hvis forsvinningspunktene også følger "tredjedelsregelen"!
Hvis du synes det er vanskelig å få et godt grep om god komposisjon, kan du søke etter gode fotografier - enten fra din favoritt fotograf eller stillbilder tatt fra video eller filmscener.
Velg deretter ett bilde og studere det ved å bruke de 4 punktene - ved å tegne et 3x3 rutenett på toppen, identifisere hovedmotivene og skissere grunnleggende former. Deretter deler du inn de forskjellige lagene (forgrunn, mellom- og bakgrunn) og/eller finne forsvinningspunktene. Gjenta dette for flere andre bilder, og du vil snart oppdage at mange av dem vil ha lignende trekk!
Jo oftere du gjentar denne studien og bryter ned elementene til en komposisjon, jo bedre "følelse" får du for hvordan du skal plassere motivene i kunsten din. Du kan til og med eksperimentere med å flytte forskjellige elementer rundt, spesielt hvis du jobber med et bilde som har et annet hovedmotiv enn det du ønsker å ha. Du kan også sette sammen flere bilder til ett bilde, som inneholder den komposisjonen som du søker.
Jeg skal lage flere blogginnlegg om bruk av referansebilder, så det er bare å følge med.