En hyllest til kvinnen: Kunst som forteller historiene de aldri fortalte selv

La oss gjøre et lite eksperiment.

Se for deg at du våkner opp i en verden uten kvinner. Ikke bare uten moren din, søsteren din, kona di eller bestevennen din. Ingen kvinner. Noe sted.

Ingen myke stemmer som beroliger deg når du er syk. Ingen som diskret minner deg på hvor nøklene dine er. Ingen hevede øyenbryn når du tar tvilsomme valg i livet.

Hjemmet ditt? Kaos. Samfunnet? Sannsynligvis i ferd med å kollapse. Sivilisasjonen? Henger i en tynn tråd.

For det handler ikke bare om alt kvinner gjør – det handler om hvem de er. Kvinner vever sammen livets stoff og gir oss en understrøm av visdom, tålmodighet og, la oss være ærlige, det perfekt plasserte oppgitte sukket som hindrer oss i fullstendig selvødeleggelse.

Så her sitter jeg med en kopp kaffe – en kaffe kona mi utvilsomt har valgt fordi hun vet at jeg drikker alt som er merket «mørkbrent» – og stiller meg selv et spørsmål:

Hvem ville jeg vært uten kvinner?

Den korte versjonen? En katastrofe.

Den lange versjonen? Den kan du lese i boken min, «En hyllest til kvinnen». (Kanskje den perfekte morsdagsgaven?)

Ikke et manifest – bare en samtale

Dette er ingen stor avhandling. Ingen verdensomveltende avsløringer. Det er mer som en rolig prat – den typen der du lener deg tilbake, tar en slurk av noe varmt og sier: «Vet du hva? Jeg gir virkelig ikke kvinner nok kreditt.»

Det er et kjærlighetsbrev, ja. Men ikke bare til henne – kvinnen ved min side, som har perfeksjonert kunsten å late som hun lytter mens jeg overanalyserer ting. Det er til alle kvinner:

• Mødrene som lærer oss styrke uten store ord.
• Døtrene som gir oss håp.
• Venninnene som redder oss fra oss selv.
• Kollegene som setter standarden.
• De fremmede som med en enkel, vennlig gest inspirerer oss til å bli bedre mennesker.

Det handler om dem – deres visdom, deres styrke og deres uforklarlige evne til alltid å vite hvor jeg la lommeboka.

Kvinners hverdagstøffhet – den tause kraften som holder alt sammen

Kvinners styrke er både imponerende og, om vi skal være ærlige, litt skremmende. Den er ikke høylytt og selvskrytende. Den er roligere. Som tyngdekraften – alltid til stede, stabil og konstant, og den hindrer at alt spinner ut i kaos.

Jeg tenker på bestemoren min, som kunne bake perfekte kaker uten å måle en eneste ingrediens. Moren min, som aldri klaget over hvor sliten hun var, selv om det i ettertid er åpenbart at hun må ha vært det. Kona mi, som sjonglerer alt fra hverdagens plikter til det sporadiske katastrofescenariet (som da jeg ved et uhell krympet favorittgenseren hennes til dukkestørrelse) med en ro som får meg til å mistenke at hun enten er en superhelt eller driver med skjult meditasjon.

For styrke handler ikke bare om å overleve motgang. Det handler om å gjøre det mens du husker at papirinnsamlingen er på torsdag og at vi er tomme for egg.

En liten historie (fordi selvironi er mitt kjærlighetsspråk)

La meg fortelle om den gangen jeg døde.

Ok, jeg hadde en forkjølelse. Men det var den verste forkjølelsen i historien, det lover jeg. Jeg håndterte det som de fleste menn gjør – ved dramatisk å trekke meg tilbake til senga, stønne med jevne mellomrom og sørge for at alle visste hvor mye jeg led.

Samtidig sjonglerte kona mi alt annet – og mine patetiske hosteanfall. På et tidspunkt, mens hun brettet klesvask med en effektivitet verdig en fabrikkrobot, kikket hun på meg – klynkende under tre lag tepper – og sa, helt alvorlig:

«Du er så tapper.»

Jeg har aldri følt meg mer avslørt.

Kvinner fortjener en hyllest – og kunst kan fortelle historien deres

Kvinner er usynlige helter i hverdagen, men kunsten kan gi dem plassen og oppmerksomheten de fortjener. Gjennom bildene mine ønsker jeg å løfte fram kvinnen – styrken, elegansen og utholdenheten hennes.

Boken min «En hyllest til kvinnen» er en påminnelse om alt kvinner gjør for oss – ofte uten å kreve takk. La oss vise takknemligheten likevel. Kanskje med ord. Kanskje med en handling. Eller kanskje med et bilde som varer livet ut.

→ Se mine figurative bilder – en kunstgave til kvinnene i ditt liv