# Farger, følelser og den merkelige kjærligheten til en bestemt blåfarge

Farger treffer noe vi ikke kan forklare

Alle har en farge. En de vender tilbake til uten å ha bestemt seg for det. En som dukker opp i valg de tar — i klær, i interiør, i hvilke kunstverk de stopper foran.

For meg er det denne blåfargen. Jeg kaller den ikke et navn. Den har ikke Pantone-kode i hodet mitt. Den er bare *den fargen* — og jeg har malt med den igjen og igjen, uten at det var en bevisst beslutning. Den bare havnet på lerretet.

Psykologer som har studert farger og følelser, sier at blå er den fargen flest mennesker trekker mot når de vil ha ro i hjemmet. Men det er ikke det som interesserer meg mest. Det som interesserer meg er det *spesifikke* — at det ikke er blå generelt, men akkurat *den* blåen. Den variasjonen. Det ene tonesteget som skiller en farge du liker fra en farge som gjør noe med deg.

Det er en forskjell. Og kroppen din vet det, selv om hodet ikke alltid klarer å formulere det.

Hvorfor vi henger kunst på veggen

Vi kjøper sjelden et kunstverk fordi vi tenker rasjonelt gjennom det. Vi kjøper det fordi vi ser det — og noe svarer.

Jeg har snakket med mange som har kjøpt **veggbilder** og **kunsttrykk** fra meg. Og nesten alltid sier de det samme: *«Jeg visste med en gang.»* Ikke etter å ha lest beskrivelsen. Ikke etter å ha sjekket mål og format. Men i det øyeblikket de så det. Noe i bildet snakket til noe i dem.

Det er derfor **kunsttrykk til stue** ikke handler om dekorasjon i snever forstand. Det handler om å velge hva du vil kjenne når du kommer hjem. Hvilken stemning som skal møte deg om morgenen. Hvilken farge som skal ligge i bakgrunnen av dagene dine.

En vegg er ikke nøytral. Den sier alltid noe — spørsmålet er bare om du har valgt hva den skal si.

Den blåfargen fant veien inn i bildene

I serien *Nordnorsk kystkunst* malte jeg hav og lys og de stille timene mellom natt og morgen der oppe. Blåfargen jeg hadde båret med meg lenge — den dukket opp der. I vannet. I himmelen. I skyggen under en båt.

Jeg trodde ikke over det. Jeg bare malte.

Og det er kanskje det nærmeste jeg kommer å forklare hva kunst er for meg: ikke et bevisst valg, men en slags oversettelse. Fra noe du har kjent lenge, til noe du kan henge på veggen.

Den rette fargen finnes

Hvis du kjenner igjen det jeg beskriver — den merkelige trekkraften mot en bestemt farge, en bestemt stemning — er sjansen stor for at du allerede vet hvilken vegg i hjemmet ditt som mangler noe.

Bla gjennom samlingen min på [HareideART.com]. Se særlig på [nordnorske motiver](https://hareideart.com/collections/nordnorsk-kystkunst) og [abstrakte arbeider i blå og teal](https://hareideart.com/collections/abstrakt-kunst) — begge bærer den fargen jeg ikke har klart å legge fra meg.

Kanskje er det din farge også.

**→ [Se alle kunsttrykk og originaler på HareideART.com]()**