Hvorfor giclée-trykket ditt kanskje ikke er så nært originalen som du tror

De fleste som kjøper et giclée-trykk, tror de får en tro kopi av originalen. Det stemmer sjelden helt – fordi trykket vanligvis er laget fra et fotografi av et maleri, ikke fra selve verket.

La meg fortelle deg noe de færreste tenker over når de kjøper kunsttrykk.

Hvert steg er en mulighet for å miste noe

Et giclée-trykk er bare så nøyaktig som filen det er laget fra. Og for de aller fleste giclée-trykk i verden – også de fra dyktige, anerkjente kunstnere – er ikke den filen selve kunstverket. Den er et bilde av kunstverket. Et maleri blir fotografert eller skannet, fargene justeres i etterkant for å nærme seg det originale lerretet, og først da går filen til printeren. Hvert ledd i den kjeden – kameraets fargegjengivelse, lyset i rommet der bildet tas, skjermen justeringen gjøres på – er en mulighet for at noe går tapt på veien mellom pensel og trykk.

Det er ikke noe galt med det. Det er slik de aller fleste kunsttrykk alltid har blitt laget, og dyktige fotografer og trykkerier blir stadig bedre til å minimere avstanden. Men avstanden er der. Alltid et lite steg mellom det som faktisk ble malt, og det som til slutt henger på veggen din.

Den andre veien til digital kunst

Så finnes det en annen gruppe som jobber født-digitalt på sin egen måte: de tar egne fotografier og setter dem sammen til nye komposisjoner i Photoshop – lag på lag, justering på justering – til et helt nytt bilde oppstår. Det bildet har aldri eksistert som noe fysisk før filen ble til. Akkurat som mitt eget arbeid i Procreate går den ferdige filen rett til giclée-printeren, uten et mellomsteg der noe skal gjengis eller kopieres.

Og det er egentlig kjernen i hele saken: verken penselen, malingstuben, kameraet eller tegnebrettet skaper kunst alene. Det gjør mennesket bak, gjennom valgene som tas – komposisjon, lys, farge, hva som skal fremheves og hva som skal utelates. Verktøyet er bare der intensjonen får et sted å lande.

Hvorfor prosessen betyr mer enn resultatet

Jeg tenker ofte på en tanke som treffer meg dypere enn de fleste andre jeg har lest om kreativitet: skap noe uten å være opptatt av å bli flink eller anerkjent. Det spiller ingen rolle om resultatet blir «bra» eller «dårlig» – den virkelige verdien ligger i prosessen, i å bli bedre kjent med seg selv. Kreativ utfoldelse er en måte å utvikle seg som menneske på, uansett hvilket verktøy man griper til.

Det er derfor jeg tror så mange som skaper – uansett om de holder en pensel, et kamera eller en Apple Pencil – egentlig leter etter det samme. Ikke et perfekt resultat, men et ærlig møte med seg selv underveis. Verktøyet avgjør ikke om det møtet finner sted.

Null steg fra skjerm til vegg

Jeg jobber innenfor den født-digitale familien, rett og slett fordi bildene mine starter et annet sted enn på lerretet.

Når jeg lager et bilde i Procreate på iPaden, er filen jeg trykker fra, nøyaktig den samme filen jeg malte i. Ikke noe kamera. Ingen skanner. Ingen fargejustering for å kompensere for et fotografi. Det du ser i giclée-trykket, er – piksel for piksel – det jeg faktisk skapte, ikke et bilde av det jeg skapte. Trykket er ikke en gjengivelse av originalen. Det er originalen, i den formen den alltid var ment å eksistere i.

Det betyr ikke at én måte er mer verdifull enn den andre – et malt lerret har sin egen, uerstattelige tilstedeværelse, og penselstrøk har en fysisk historie et digitalt bilde aldri vil ha. Men når du kjøper et trykk som er tenkt å være «nært originalen», er det verdt å spørre: nært hvilken original? Og hvor mange steg unna er du egentlig?

For meg er svaret enkelt. Null steg. Bildet du henger opp, er akkurat det jeg laget.

Se HareideARTs digitale kunsttrykk – hvert bilde er malt for hånd på iPad og trykket som giclée direkte fra originalfilen, i begrenset opplag. Se blant annet Stetind, Å i Lofoten og Klippe på Vestvågøy.

→ Utforsk hele kunsttrykk-samlingen