Hvorfor begrensede kunstprint føles mer personlige enn vanlige plakater

Om følelsen av å finne noe som faktisk føles som ditt

Det begynner ofte ganske stille.

Ikke med et stort galleri, champagneglass eller hvite hansker. Ikke med følelsen av at man skal «investere i kunst». Men kanskje en kveld i sofaen, med nettbrettet på fanget, mens man blar gjennom bilder uten egentlig å vite hva man leter etter.

Så stopper man opp.

Et motiv. En farge. En stemning. Et kunstverk som på en merkelig måte føles kjent, selv om man aldri har sett det før.

Det er kanskje nettopp der kunstkjøp egentlig begynner. Ikke som status. Ikke som økonomi. Men som gjenkjennelse.

For sannheten er at kunst påvirker oss mer enn vi liker å tro. Forskere har oppdaget at når mennesker ser på kunst de virkelig liker, aktiveres områder i hjernen som også forbindes med forelskelse, forventning og glede. Det høres dramatisk ut, men kanskje forklarer det hvorfor enkelte bilder blir værende hos oss lenge etter at vi har lukket skjermen.

Noen kunstverk slipper oss rett og slett ikke helt taket.

Og i en tid hvor hjemmene våre betyr mer enn noen gang, har også interessen for online kunst vokst. Ikke nødvendigvis fordi folk ønsker å imponere andre, men fordi de ønsker å omgi seg med ting som føles ekte. Personlige ting. Bilder som skaper ro, varme eller nysgjerrighet i et rom.

Det fine er at man ikke trenger å starte med store oljemalerier til sekssifrede summer for å eie noe eksklusivt.

Det finnes i dag mange former for moderne original kunst. Digital kunst er en av dem.

For mange er fortsatt begrepet litt nytt. Men digital kunst handler ikke om masseproduksjon eller tilfeldige filer som flyter rundt på internett. Tvert imot. Mange kunstnere arbeider i dag digitalt på samme måte som andre arbeider med pensel, kull eller kamera. Bildet males, bygges opp og bearbeides lag for lag – bare med digitale verktøy i stedet for lerret og terpentin.

Resultatet kan deretter trykkes som eksklusive kunst print i svært begrensede opplag.

Og det er nettopp her noe interessant skjer.

For et kunstverk blir ikke nødvendigvis originalt fordi det er malt med olje på lerret. Originaliteten ligger ofte i kunstnerens idé, uttrykk, komposisjon og – ikke minst – begrensningen i hvor mange som finnes.

Et digitalt kunstverk som kun trykkes i fem eller ti nummererte eksemplarer, signert av kunstneren, kan i praksis være langt mer eksklusivt enn et masseprodusert dekorbilde som finnes i tusenvis av hjem. På samme måte som fotografi etter hvert ble anerkjent som kunstform, eller som fotografiske kollasjer og digitalt bearbeidede malerier i dag stilles ut i gallerier verden over, har også digital kunst funnet sin naturlige plass i den moderne kunstverdenen.

Kanskje er det derfor så mange trekkes mot nettgallerier som Hareideart.  Ikke fordi kunsten prøver å være utilnærmelig, men fordi den inviterer folk inn. Mange av motivene balanserer mellom det moderne og det menneskelige – mellom nordiske landskap, abstrakte former og varme farger som gjør det lettere å se for seg kunsten hjemme i sitt eget rom.

Og kanskje er det akkurat dét som betyr mest.

Ikke om andre forstår kunsten fullt ut. Men om du gjør det.

Eller kanskje enda mer presist: om du føler noe når du ser den.

For de beste kunstverkene fungerer ofte som små åpninger i hverdagen. De får oss til å stoppe opp et øyeblikk. Se litt lenger. Tenke litt annerledes. Et bilde over spisebordet blir plutselig en del av familiens liv. Et abstrakt motiv i gangen møter deg hver morgen før kaffen. Et stille landskap på soverommet gjør rommet roligere.

Kunst lever sammen med oss.

Og jo mer personlig et hjem blir, desto mindre interessant føles masseproduserte bilder som henger overalt ellers.

Derfor begynner mange også med mindre verk først. Kanskje et kunst print i gangen. Kanskje et lite abstrakt bilde ved leseplassen. Ikke fordi det skal være «perfekt kunst», men fordi det føles riktig akkurat der og da.

Ofte er det slik en samling starter.

Ikke som en plan. Men som en følelse man ønsker å beholde.

Hvis du vurderer å kjøpe ditt første kunstverk, kan det være nyttig å stille deg selv noen enkle spørsmål:

Hvordan får bildet meg til å føle meg?

Ser jeg for meg at jeg fortsatt vil like det om flere år?

Er det noe ved fargene, motivet eller stemningen som gjør at jeg stadig vender tilbake til akkurat dette bildet?

For når et bilde fortsetter å trekke deg tilbake, finnes det ofte en grunn til det.

Og kanskje er det nettopp der ekte kunst begynner.