Kjøper vi kunst fordi vi elsker den – eller fordi andre allerede har godkjent den?
Det finnes mennesker som kjøper kunst omtrent slik andre kjøper klokker, vin eller biler.
Ikke nødvendigvis fordi de elsker det de ser, men fordi navnet betyr noe.
Et kjent navn på veggen kan fungere som en stille bekreftelse. Et signal til gjestene om at man vet. At man følger med. At man har råd. At man forstår kunstmarkedet. Bildet blir nesten et visittkort forkledd som interiør.
Og det gjelder egentlig både tradisjonell kunst og digital kunst.
Forskjellen er kanskje bare at tradisjonell kunst har hatt lengre tid på å bygge opp denne formen for status.
Når navnet betyr mer enn bildet
Innen klassisk maleri og etablert samtidskunst er det helt vanlig å høre mennesker snakke om kunst som investering først og opplevelse etterpå. Navnene betyr ofte mer enn selve verket. Spør du hvorfor akkurat dét bildet henger på veggen, kommer svaret gjerne raskt:
«Det er jo en ekte …»
Og så kommer navnet.
Ikke nødvendigvis en fortelling om fargene, stemningen eller følelsen bildet skaper. Men historien om kunstnerens markedsverdi, auksjonsresultater eller hvor kjent vedkommende er internasjonalt.
Digital kunst følger de samme mønstrene
Det interessante er at den samme tankegangen nå begynner å dukke opp rundt abstrakt kunst og digitale kunstprint også.
For noen år siden ble digital kunst ofte avfeid som mindre verdifull nettopp fordi den var digital. Mange mente at ekte kunst måtte lukte maling, ha penselstrøk og eksistere som ett fysisk objekt. Men etter hvert som digitale kunstnere har fått større plass internasjonalt, begynner markedet å oppføre seg ganske likt her også.
Plutselig handler det ikke bare om bildet lenger. Det handler om:
- Hvem som laget det
- Hvor mange følgere kunstneren har
- Om verket er utsolgt
- Hvor mange eksemplarer som finnes
- Om andre samlere allerede har begynt å kjøpe
Statusmekanismene følger med over i den digitale kunsten.
Hvorfor vi trenger andres godkjenning
Og kanskje er det ganske menneskelig. Vi liker tryggheten i det som allerede er bekreftet av andre. Når et navn er kjent, slipper vi å stole helt på vår egen smak. Hvis kritikere, gallerister eller samlere allerede har «godkjent» kunstneren, føles valget mindre risikabelt.
Det er derfor noen kjøper kunst omtrent som de kjøper aksjer. De ser på markedet, på potensialet, på videresalgsverdien.
Og selvfølgelig – det er ikke noe galt i det. Kunst har alltid hatt en økonomisk side. Mange kjøper kunst både med hjertet og hodet.
Når et ukjent bilde sier mer enn et kjent navn
Men noen ganger skjer det noe litt merkelig. Man kan stå foran et bilde som egentlig ikke sier en noe som helst, men likevel føle at man «burde» like det fordi kunstneren er kjent. Som om navnet skaper følelsen før bildet gjør det.
Samtidig kan et ukjent digitalt kunstprint – fra en kunstner ingen har hørt om ennå – skape en langt sterkere reaksjon. Kanskje stopper man opp. Kanskje blir man rolig av fargene. Kanskje minner bildet om et sted man savner. Kanskje føles det som om kunsten ser tilbake på deg.
Men mange tør nesten ikke stole på den følelsen.
For hva om ingen andre synes kunstneren er viktig?
Kunst som faktisk betyr noe for deg som bor med den
Kanskje er det derfor så mange hjem ender opp med kunst som imponerer gjestene mer enn den berører eieren.
Og det er litt synd. For kunstens viktigste oppgave har kanskje aldri vært å bevise at vi har kulturell kompetanse. Kanskje handler den mer om nærvær. Om identitet. Om stemning. Om abstrakt kunst til stuen som skaper ro og varme lenge etter at trendene har flyttet seg videre.
Hvordan yngre kjøpere tenker annerledes
Yngre kjøpere nærmer seg moderne norsk abstrakt kunst annerledes. Mange av dem er mindre opptatt av gamle hierarkier. De spør ikke først om verket er malt med olje eller laget digitalt. De spør heller:
«Hvordan føles det å leve med dette bildet?»
Det er egentlig et ganske vakkert spørsmål.
For kanskje fremtidens kunstmarked blir litt mindre opptatt av om kunsten er tradisjonell eller digital – og litt mer opptatt av om den faktisk betyr noe for mennesket som har den på veggen.
Det bildet du ikke slutter å tenke på
Kanskje vil noen fortsatt kjøpe kunst først og fremst for status. Men kanskje vil flere også begynne å kjøpe norsk kunst online fordi et bilde fikk dem til å stoppe opp litt.
Og i lengden er det kanskje den typen kunst som blir værende hos oss lengst.