Kunst på nett i 2026: mindre glamour, flere nye kjøpere

Det er noe ganske fint ved tanken på at et menneske jeg aldri har møtt, kan oppdage et av bildene mine hjemme i sin egen stue. Kanskje med morgenkaffen ved siden av seg. Kanskje sent på kvelden, mens resten av huset har falt til ro.

Et landskap fra nord, noen fiskere i samtale eller et abstrakt spill mellom farger og former får dem til å stoppe opp.

Slik kan et kunstkjøp begynne. Uten galleriåpning, pene sko eller følelsen av at man burde kunne litt mer om kunst før man går inn døren.

Under pandemien kunne det nesten høres ut som om hele kunstmarkedet skulle flytte over på nettet. Slik gikk det ikke. Men nettet har beholdt en viktig rolle som inngang til kunsten.

Og akkurat den inngangen er jeg opptatt av hos HareideART.

De store summene forteller ikke hele historien

Art Basel og UBS sin kunstmarkedsrapport for 2026 viser at det globale kunstmarkedet vokste med fire prosent i 2025. Samtidig falt nettandelen til 15 prosent, mot 25 prosent i pandemiåret 2020. De dyreste verkene fant i stor grad tilbake til de fysiske salgsarenaene. (artbasel.com⁠)

Det betyr likevel ikke at nettet har mistet betydningen sin.

Rapporten viser at 40 prosent av gallerienes og kunsthandlernes nettsalg, målt i verdi, gikk til nye kjøpere. Nye hos selgeren betyr ikke nødvendigvis førstegangskjøpere, men det forteller at nettet fortsatt åpner dører. (theartmarket.artbasel.com⁠)

For meg er det nettopp dette som er interessant. Ikke hvem som betaler mest på en auksjon, men hvem som finner sitt første bilde. Eller sitt neste.

Kunst som skal få være med i hverdagen

Det blir for enkelt å si at all veksten skjer innen rimelig kunst og trykk. Oppgangen i 2025 hadde også god hjelp fra de store salgene i toppen av markedet.

Likevel har kunsttrykk og verk i tilgjengelige prisklasser en viktig plass. De gjør det mulig å kjøpe kunst uten at kjøpet må bli en stor økonomisk beslutning.

Hos HareideART er jeg opptatt av bilder man kan leve sammen med. Et motiv som gir ro over godstolen. Farger som vekker et litt forsiktig rom. Et nordnorsk landskap som minner om et sted man savner.

Jeg liker tanken på at et bilde blir valgt fordi noen ønsker å se på det hver dag. Det er en god nok grunn til å kjøpe kunst.

Det første møtet skjer kanskje på mobilen

For en ung kjøper, eller en som aldri har tenkt på seg selv som kunstkjøper, kan det første møtet skje på Instagram, Pinterest eller TikTok.

Man leter kanskje etter inspirasjon til hjemmet og oppdager et bilde som setter seg fast.

Et budsjett under 1 000 euro kan romme mange forskjellige kunstkjøp, blant annet signerte trykk. Men man trenger heller ikke bruke så mye. Å begynne å samle kan ganske enkelt bety å kjøpe ett bilde man er glad i, og la det være begynnelsen.

Jeg tror terskelen blir lavere når kunsten presenteres med vanlige ord. Hva forestiller bildet? Hvordan er det laget? Hva koster det? Og hva er det egentlig jeg får hjem?

Tillit ligger ofte i de små opplysningene

Når du kjøper på nett, får du ikke kjent på papiret eller sett bildet i dagslys før du bestemmer deg. Da må informasjonen gjøre en større del av arbeidet.

Artsy fant i sin undersøkelse fra 2025 at mangelfull informasjon og fravær av synlig pris var sentrale hindringer for kunstkjøp på nett. Det skjønner jeg godt. (artsy.net⁠)

Jeg ønsker selv å vite hva noe koster før jeg begynner å forestille meg det hjemme.

Og jeg vil gjerne vite litt om mennesket bak.

Når jeg skriver om kunsten min, prøver jeg derfor å gi plass til det som satte bildet i gang. Det kan være minner fra Narvik, lyset over fjellene eller en tanke som først fant formen sin mens jeg arbeidet.

Historien skal ikke bestemme hva du ser. Den kan bare åpne en liten dør inn til bildet.

Mennesket bak den digitale flaten

Jeg begynte å arbeide med digital kunst i 2019. Med Procreate, iPad og Apple Pencil fant jeg en arbeidsmåte som ga meg lyst til å utforske videre.

Når jeg maler digitalt for hånd, må jeg fortsatt ta valgene selv. Hvor skal den mørke flaten ligge? Trenger bildet mer uro, eller mindre? Skal denne streken få stå, selv om den ikke ble helt slik jeg hadde tenkt?

I en tid med stadig flere KI-genererte bilder tror jeg interessen for slike spørsmål blir større. Hvem har laget bildet, og hvordan?

Jeg tenker på «ekthetspremien» som verdien av å kjenne en menneskelig avsender. Det trenger ikke bety en høyere pris. Det kan være den ekstra forbindelsen som oppstår når du vet noe om arbeidet, valgene og erfaringene bak motivet.

Derfor mener jeg også at kunstnere bør være åpne om arbeidsmåten sin.

Før du bestiller et kunsttrykk

Du trenger ingen kunstutdanning for å gjøre et godt kjøp. Men noen opplysninger er verdt å undersøke:

• Signatur: Er trykket signert for hånd, eller er signaturen en del av selve motivet?
• Nummerering: Er opplaget begrenset? Nummeret 12/250 betyr eksemplar 12 av et oppgitt opplag på 250.
• Ekthetsbevis: Følger det med dokumentasjon på kunstner, tittel, teknikk og eventuelt opplag? Et slikt bevis dokumenterer verket, men lover ingen verdiøkning.
• Papir og trykk: Se etter konkret informasjon om papirtype og trykkmetode. Papirvekten alene forteller ikke hele historien om kvaliteten.
• Størrelse og innramming: Sjekk om målene gjelder motivet eller hele arket, og om ramme og passepartout følger med. Et miljøbilde kan vise en innramming som selges separat.

Er noe uklart, spør kunstneren. Du skal kunne føle deg trygg før du bestiller.

For meg er det fine med kunst på nett at veien mellom den som lager og den som ser, kan bli ganske kort.

Jeg sitter med bildet på skjermen. Du sitter kanskje med en ledig vegg og en følelse av at noe mangler.

Av og til møtes vi akkurat der.

Se bildene i nettbutikken min hos HareideART⁠.