Psykologien bak hvorfor mennesker kjøper kunst de egentlig ikke har råd til

Jeg må innrømme det: jeg har opplevd det flere ganger enn jeg kan telle.

Noen sender meg en e-post og skriver:

*“Jeg burde egentlig ikke bruke så mye penger på dette akkurat nå … men jeg klarer ikke å slutte å tenke på det.”*

Så spør de om de kan vente noen dager.

Etter hvert kommer de tilbake. Og de kjøper likevel.

Jeg tror ikke det er fordi de plutselig fikk bedre råd. Det er nok fordi noe inni dem allerede hadde bestemt seg.

Hvorfor skjer dette?

Når vi tenker oss litt om, gjelder dette ikke bare kunst. Vi mennesker gjør det samme med dyre klokker, designmøbler, kameraer vi bruker et par ganger i året, eller gitarer vi aldri kommer til å mestre. Vi har hele livet ønsket oss dette. Vi forteller oss selv at det er et rasjonelt kjøp.

Det er det sjelden.

Vi kjøper ikke objekter – vi kjøper en identitet

For egentlig handler det nesten aldri om penger.

Ingen kjøper egentlig maling på et lerret. Den billigere klokken viser også tid og dato, akkurat som den dyre. Vi kjøper objektene fordi vi kjøper “personen” vi ønsker å være.

Et kunstverk på veggen fyller ikke bare en tom flate – det sier noe stille, hver eneste dag: *“Dette er den jeg er.”* En som la merke til lyset over en fjord og ikke klarte å se bort. En som valgte mening fremfor ren dekorasjon.

Det handler ikke om forfengelighet. Slik har mennesker alltid brukt gjenstander – til å fortelle en historie om hvem de er, også overfor seg selv.

Hjemmet ditt er en del av personligheten din

Vi inviterer mennesker inn i hjemmene våre. Venner. Familie. Barn som løper gjennom gangen. Alle ser veggene. Og veggene forteller en historie, enten vi har tenkt over det eller ikke.

Selv en tom vegg sier noe. Ofte sier den: *“Jeg har ennå ikke funnet ut hvem jeg er i dette rommet.”*

Kunst dekorerer ikke et hjem. Den blir en del av historien hjemmet allerede forteller.

Regnestykket nesten ingen gjør

Ingen tenker: “Dette kostet 5 000 kroner.”

De tenker: “Jeg ser på dette bildet hver eneste dag.”

Et kunstverk kan henge på veggen i ti år. Tjue år. Førti år. Hvis du deler den daglige gleden på en engangskostnad, blir regnestykket nesten absurd. Likevel regner vi aldri på det. Glede lar seg ikke føre inn i et regneark.

Kunstverket som glapp

Dette er kanskje den delen som svir litt.

Mennesker angrer ofte mer på det de ikke gjorde enn på det de faktisk gjorde. Spør en erfaren kunstsamler. De vil ofte fortelle om bildet de lot gå fra seg – ikke om TV-en de kjøpte det samme året. Ingen husker TV-en. Alle husker maleriet de overbeviste seg selv om å la være å kjøpe.

Og den følelsen forsvinner ikke. Om noe blir den sterkere med årene. For kunstverket eksisterer fortsatt – på noen andres vegg, som en del av noen andres historie.

Kunst blir en del av livshistorien

Bildet henger fortsatt der når barna har blitt voksne. Når huset pusses opp rundt det. Når julen kommer, år etter år. Når noen går bort, og familien står samlet i rommet og minnes. Når nye mennesker kommer på besøk og spør: *“Hvem har laget dette?”*

På et tidspunkt slutter kunstverket å være dekorasjon. Det blir noe som ligner mer på et familiemedlem. Stille. Varig. Alltid til stede.

Hvorfor kjøper vi kunst vi aldri hadde planlagt å kjøpe?

Fordi den gir oss identitet. Mening. Minner. Tilhørighet. Skjønnhet. Ro. Håp. En følelse av å være hjemme.

Ikke fordi den “matcher sofaen”.

Kanskje handler det mindre om et rent regnestykke, og mer om hvilken verdi vi ønsker å omgi oss med – hver eneste dag. Noen kjøp er glemt etter en uke. Et kunstverk kan følge deg resten av livet.

Psykologien bak beslutningen

Noen av mekanismene som kan forklare hvorfor et kunstverk fester seg i tankene lenge før du har kjøpt det:

- **Endowment-effekten** – Vi begynner å føle et eierskap til et kunstverk lenge før vi faktisk eier det. Når vi har sett det på vår egen vegg, om så bare i en digital visualisering, føles det allerede litt som vårt.
- **Tapsaversjon** – Frykten for å miste muligheten til å eie akkurat dette kunstverket er ofte sterkere enn ubehaget ved å betale for det.
- **Identitetssignalisering** – Kunst kommuniserer verdier, smak og personlighet – både til andre og til oss selv.
- **Peak-end-regelen** – Vi husker sterke følelsesmessige øyeblikk. Å kjøpe et kunstverk blir ofte et positivt minne som varer lenger enn mange andre kjøp.
- **IKEA-effekten** – Jo mer tid vi bruker på å velge, plassere og leve med et kunstverk, desto høyere opplever vi verdien av det.

Hvorfor jeg selger slik jeg gjør

Jeg driver min egen nettbutikk hvor jeg selger egenproduserte, digitalt malte bilder. Jeg selger ikke masseproduserte plakater.

Hvert eneste giclée-trykk jeg lager er signert, nummerert og begrenset til et opplag på maksimalt 50 eksemplarer. Ikke som et markedsføringstriks, men fordi jeg ønsker at hvert verk skal bety noe for den som velger det. (Les gjerne mer om [hvorfor signering og nummerering faktisk betyr noe](/blogs/news/ekthetssertifikat-pa-kunst-hva-du-far-og-hvorfor-det-betyr-noe).)

Det er en stor glede for meg når helt fremmede mennesker fra hele verden kjøper et bilde direkte hos meg. De kjøper det ikke bare for å fylle en tom vegg, men fordi bildet har gitt dem noe – vekket et minne, en fascinasjon, en nysgjerrighet, en samtale.

Bildet blir en del av historien som allerede skrives i hjemmet. Det gir stor glede for kjøperen, og ikke minst for meg selv.

Kjenner du deg igjen i tanken om kunstverket som glapp?