Fra kaos til klarhet: En enkel metode for å sortere tankemylder
Share
Det tok meg mange år å forstå at kaos ikke nødvendigvis er et problem.
Jeg trodde lenge at følelsen av å miste oversikten betydde at jeg hadde tatt på meg for mye. At jeg burde vært flinkere til å planlegge. Mer strukturert. Mer disiplinert.
Etter hvert begynte jeg å se det annerledes.
De periodene hvor hodet mitt var mest fullt, var ofte de samme periodene hvor noe nytt var i ferd med å ta form. Et prosjekt vokste. En idé utviklet seg. Mange løse tanker prøvde å finne en sammenheng.
Kaoset var ikke fienden.
Det var begynnelsen.
Jeg har opplevd dette mange ganger. Først som sivilingeniør, der komplekse systemer måtte forstås før de kunne bygges. Senere som kunstner, hvor et nytt bilde nesten alltid starter som en samling former, farger og ideer som ikke henger sammen ennå.
Det fikk meg til å innse at jeg egentlig bruker den samme arbeidsmåten, uansett hva jeg holder på med.
Ikke fordi jeg følger et system.
Men fordi hjernen ser ut til å arbeide slik.
Hvordan jeg går fra kaos til oversikt
Når jeg kjenner at tankene begynner å løpe i alle retninger, prøver jeg ikke lenger å løse alt på én gang.
Jeg gjør fire enkle ting.
1. Jeg tømmer hodet
Alt skrives ned.
Ikke pent. Ikke sortert. Ikke prioritert.
Bare ut.
Erfaringen har lært meg at hodet er dårlig egnet som lagerplass. Det fungerer langt bedre når det får være et sted hvor tanker kan bearbeides, ikke oppbevares.
2. Jeg ser etter mønstre
Når alt ligger foran meg, begynner ting å samle seg.
Noen oppgaver hører sammen.
Noen ideer peker mot det samme.
Det som virket tilfeldig, viser seg ofte å ha en indre struktur.
3. Jeg fjerner støy
Dette er kanskje det viktigste.
Hva er egentlig nødvendig?
Hva prøver jeg å løse bare fordi det føles viktig?
Og hva kan uten problemer vente?
Overraskende mye forsvinner i dette trinnet.
4. Jeg finner det første steget
Ikke det største.
Ikke det mest avgjørende.
Bare det første steget som gjør resten litt enklere.
Det er ofte nok til at prosjektet begynner å bevege seg.
Det samme skjer når jeg maler
Når jeg åpner et nytt lerret i Procreate, vet jeg sjelden hvordan bildet kommer til å se ut.
Jeg har kanskje en stemning.
Et lys over en fjord.
En farge jeg har lyst til å utforske.
Resten er uferdig.
Jeg legger ned former uten å vite om de blir værende. Jeg prøver farger som senere blir borte. Litt etter litt begynner motivet å vise seg — noe jeg har skrevet mer om i en reise gjennom hodet til en billedkunstner.
Ikke fordi jeg fant den perfekte idéen med én gang.
Men fordi strukturen vokste fram mens jeg arbeidet.
Min kone gjør noe lignende når hun quilter.
Hun starter ikke med et ferdig lappeteppe.
Hun starter med stoffbiter.
Hun legger dem utover, flytter dem, ser hvilke farger som passer sammen, og fjerner det som ikke fungerer.
Mønsteret var ikke synlig fra starten.
Men det var mulig å finne.
Jeg tror mange av prosjektene våre fungerer på samme måte — noe jeg også kjente igjen da jeg skrev om Mel McCuddin og kunsten å omfavne kaoset.
Kanskje dette kan hjelpe deg også
Hvis du har noe som føles uoversiktlig akkurat nå, trenger du kanskje ikke en ny plan.
Du trenger bare et ark.
Skriv ned alt.
Se hva som hører sammen.
Fjern det som bare lager støy.
Finn det første steget.
Mer enn én gang har jeg opplevd at det var nok til å gå fra følelsen av kaos til følelsen av retning.
For meg har det blitt en påminnelse om noe jeg stadig vender tilbake til:
Kaos betyr ikke nødvendigvis at du har mistet oversikten. Noen ganger betyr det bare at mønsteret ennå ikke har blitt synlig.
Liker du tanken bak prosessen? Da tror jeg du vil like bildene den skaper.
Utforsk digitale kunstprint fra HareideART — hvert motiv startet som akkurat det samme kaoset du nettopp har lest om.