– små steg inn i en ny hverdag
Det sies at livet som pensjonist er som å åpne en bok med blanke sider. Men det sier de kanskje litt lettvint, de som fortsatt står midt i arbeidslivet med kalenderen full av møter og frister. For de første månedene som pensjonist er ikke bare blanke – de er også uvante. Du våkner og tenker: Hva skal jeg fylle denne dagen med? Det er som å stå ved starten av en ny sti, med både glede og en liten klump i magen. Men tro meg – du har alt du trenger for å gjøre denne stien din egen.
Her får du en koselig liten plan, som en vennlig hånd på skulderen. Kanskje med en kopp te i den andre hånden.
Start dagen mykt – med ro og refleksjon
Det er noe eget med de første morgenene når ingen vekkerklokke ringer. Ingen hast. Ingen «skal bare». Så hvorfor ikke gjøre morgenen til din egen lille seremoni? Sett deg ved vinduet med kaffekoppen, eller gå ut på trappa og kjenn den friske luften. Se på lyset som danser i trærne. Hør på fuglene som kvitrer – de har holdt på i alle år, uansett hva vi mennesker styrer med.
Et lite tips: Prøv å skrive noen linjer. Ikke noe stort, bare tre ting du gleder deg til i dag, eller noe som gjorde deg glad i går. Om du vil, kall det dagbok eller journal – det er ditt. Det fine er at skrivingen er som å rydde i hodet. Tankene faller på plass, og dagen får en god start.
Finn tilbake til det du elsket
Har du merket det? Når folk snakker om pensjonisttilværelsen, kommer ordet «hobby» raskt opp. Men her er hemmeligheten: det trenger ikke være stort. Du må ikke starte keramikkverksted i garasjen (men gjør det gjerne!). Kanskje var det noe du likte som ung – å tegne, strikke, bygge med tre, synge? Eller noe du alltid har hatt lyst til å prøve? Nå har du sjansen.
Et lite eventyr: Jeg kjenner en som kjøpte seg et munnspill på en ferietur. Nå sitter han hver ettermiddag på verandaen og blåser i vei. Ikke alltid vakkert, men det gjør ham glad. En annen startet med å kjøpe aksjer i det små. Leser seg opp om hvilket markedssegment som kan ha en positiv utvikling, og hvilke bedrifter som kan lykkes i dette markedet. En annen startet med å lage musikk ved hjelp av AI. Det blir jo rytmisk og svingende, men ikke sikkert en Grand Prix melodi. Jo, kanskje når jeg tenker meg om. Lær et nytt språk, eller lær deg noe om historie, et land, en kultur eller studer en person.
Skriv gjerne i journalen om hva du vil prøve – og hvordan det føltes å være nybegynner igjen. Det er godt for hodet, sier forskningen. Nye ting gjør at hjernen vår holder seg ung og nysgjerrig. Og hvem vil vel ikke det?
Bygg små, koselige rutiner
Det kan høres kjedelig ut, men rutiner er som varme strikkesokker på kalde dager. De gir trygghet. Kanskje du innfører «onsdagskaffe» med en venn. Kanskje fredagskveld blir filmtid under pleddet. Eller du starter en liten suppeklubb – enkel mat, mye prat.
En oppfordring: Når du kommer hjem, skriv noen linjer om hva som gjorde deg glad. Kanskje det var latteren til en gammel venn. Kanskje var det bare å kjenne på fellesskapet. Det finnes så mange flotte apper til mobilen, og dette kan man lage en påminnelse til seg selv om.
Hjernen vår liker forutsigbarhet. Og hjertet liker å høre til.
Gi til andre – og deg selv
Pensjonisttiden er også tid til å gi. Kanskje du vil lese på biblioteket, hjelpe til på et sykehjem eller være den som triller barnebarnet til lekeplassen. Men husk også deg selv. En tur alene. En bok i sola. En stille stund med favorittmusikken.
Journal-tanke: Skriv om en handling for noen andre, eller om et øyeblikk der du bare var til stede for deg selv. Begge deler gjør godt – og setter spor.
Små eventyr i hverdagen
Du trenger ikke klatre i fjell eller reise til den andre siden av jorden for å oppleve noe nytt. Ta bussen til et sted du aldri har vært, gå innom et lite museum, prøv en ny oppskrift. Jeg vet om et pensjonistpar som begynte å «date» igjen – de kledde seg opp og later som om de møttes for første gang på en kafé. De ler seg gjennom kvelden.
Skriveøvelse: Noter et lite eventyr – og hva det ga deg. For ofte er det de små tingene som løfter en dag.
Dagbok eller journal - din beste venn i denne tiden
Å skrive er som å ha en venn som alltid lytter. Det gir plass til tanker og følelser, og det hjelper mer enn man tror:
• Godt for hjernen: Å sette ord på tanker styrker hukommelsen og holder hodet skjerpet.
• Godt for hjertet: Det gir ro å få ting ned på papiret. Det letter trykket når hodet er fullt.
• Godt for sjelen: Du ser mønstre, skjønner deg selv bedre – og det kan gi både trøst og styrke.
Til slutt – din tid, din rytme
Så, kjære nybakte pensjonist: Ta en dag av gangen. Noen dager vil du kaste deg ut i verden. Andre dager vil du nyte stillheten. Begge deler er helt som det skal være. Finn din rytme. Og skriv litt underveis – om det som gjør deg glad, og det som gir deg ro.
Livet som pensjonist er ikke slutten på noe. Det er starten på noe nytt. Og det nye? Det skaper du selv, ett koselig steg av gangen.