Hva er original når man jobber med digital kunst. Datafilen er grunnlaget for å trykke bilder, mens trykkplaten er grunnlaget for grafiske trykkblader. Forskjellen mellom datafilen og trykkplaten er at trykkplaten kan fysisk lagres på et egnet lagersted, mens datafilen må lagres på et datalagringsmedium, og gjerne tas det en backup av filen for å sikre at den ikke går tapt for alltid.
Denne forskjellen har egentlig ikke innvirkning på hva som er original og hva er reproduksjon. Reproduksjon er et opptrykk av et eksisterende kunstverk. Originalgrafikk er ikke en kopi av noe, men et avtrykk av en plate, sten, duk eller datafil der kunstneren har laget et kunstverk. Kunstneren kan velge å trykke bare ett eksemplar eller trykke et opplag, hvor hvert eksemplar i opplaget regnes da som en original. Så langt er det kanskje enkelt, men hva dersom en kunstner lager et større maleri, som så blir digitalisert, eller avfotografert. Man har da en digital fil hvor man kan lage egne trykk av maleriet. Dersom kunstneren signerer trykket og nummererer dette på samme måte som grafiske kunsttrykk. Er da dette trykket en original eller en reproduksjon? Her er det faktisk delte meninger.
Et bilde fra en datafil, som trykkes i et bestemt antall, og som påføres kunstnerens signatur og trykkemetode er å regne som et originalt kunstverk, på samme måte som et litografisk trykk. En digitalisering av et eksisterende maleri og kunstverk må jo betraktes som en reproduksjon dersom en stanset der. Når kunstneren påfører sin signatur og nummerer bilder og opptrykkstall, og i tillegg angir at dette er en print med metoden Giclee, så blir trykket å solgt som en original.
De fleste mener nok at reproduksjon er et trykk som gjengir en original, for eksempel et maleri, en tegning eller et annet grafisk blad. En reproduksjon skiller seg derfor vesentlig fra originalgrafikk, og skal ikke signeres eller nummereres, men bør påføres informasjon om originalverket. Å endre størrelsen og fargene eller tilføre håndkolorerte elementer endrer ikke at det er en reproduksjon, men her er det gråsoner. Endrer man det slik at det løsriver seg fra originalen og får sitt eget kunstneriske uttrykk kan det havne innenfor begrepet originalgrafikk.
Den trykkemetoden som anvendes for digitale bilder er Giclee trykk eller Giclee print.
Giclée-metoden krever spesielle, avanserte printere og en kombinasjon av lysekte blekk og syrefritt papir som er garantert av produsenten til å ha en minimums holdbarhet på 60-100 år. Slikt utstyr blir blant annet levert av printerfabrikantene Canon, Epson og Hewlett-Packard. Epson har et sjufargesystem for blekkskrivere, Canon har et tolvfargesystem.
Det er en kjensgjerning at teknikken benyttes av en rekke kunstnere til framstilling av fotografiske forstørrelser og reproduksjon av grafiske arbeider i begrensede opplag. Ordet blir gradvis mer utvannet og erstattet av mer presise ord som digitaltrykk og digital grafikk, men er det eneste internasjonalt kjente ordet for å beskrive en metode der utskriftene av utseende for mange kunstnere erstatter litografi eller silketrykk.
Nye avanserte printere og fotomekaniske trykketeknikker gjør det mulig å skape illusjonen av et originalt kunstverk, selv om det dreier seg om en skanning eller avfotografering av et allerede eksisterende verk. Det blir hevdet at enkelte aktører i det kommersielle kunstmarkedet påfører signatur, opplagsangivelse og tekniske betegnelser og publikum kan lures til å kjøpe reproduksjoner i den tro at det er originalgrafikk.
Giclée Fine Art Print er en universell betegnelse som utallige kunstnere, museer og gallerier verden rundt har tatt i bruk. Gicléer finnes i samlingene til de fleste store museer i verdenssammenheng, blant andre Metropolitan Museum of Art og Museum of Modern Art i New York, og har oppnådd skyhøye priser på de store auksjonshusene. En giclée av Gerhard Richter ble i 2017 solgt for over 10 millioner kroner på Sotheby’s i London (Sothebys lot. 133). Annie Leibovitz, Chuck Close og Wolfgang Tillmans er andre kunstnere som har laget gicléer som er solgt på auksjon for høye summer.
Hva skriver kjente gallerier om Giclee print.
På nettsidene til Fineart.no kan en lese følgende:
Reproduksjon kontra ekte trykk - Hva er forskjellen?
Er et bilde trykket etter kunstnerens død ekte? Etter at kunstneren Ferdinand Finne døde i 1999, trykket hans arving opp flere bilder med en trykket signatur. Bildene solgte godt og det tok tid før det ble stilt spørsmål: Er grafikken ekte? Hva kan defineres som original kunst? Finne-kundene fikk pengene tilbake.
På generalforsamlingen til International Association of Art i Wien i 1960, etablerte man en definisjon på grafisk kunst. For at et grafisk arbeid skal kunne betraktes som originalgrafikk må:
- Den grafiske kunstner alene ha retten til å bestemme endelige antall trykk av hvert av sine grafiske arbeider i de forskjellige teknikker.
- Trykket skal ha kunstnerens signatur, samt opplysning om opplagets størrelse og hvilket nummer trykket har i opplaget.
- Originalplaten ødelegges eller merkes på en slik måte at det klart fremgår at opplagstrykkingen er avsluttet.
- Kunstneren skal selv ha utarbeidet platen; skåret treblokken eller tegnet på steinen, eller produsert bilde digitalt.
- Arbeider som ikke fyller ovennevnte betingelser, må betraktes som reproduksjoner. For reproduksjoner er det umulig å fastsette noen regler. Man ønsker at reproduksjoner merkes, slik at de kan skilles fra original grafikk. Dette gjelder særlig reproduksjonene av så høy kvalitet at kunstneren ønsker å tilkjennegi dette ved å signere en del av disse mekanisk fremstilte trykkene.