Fra strender til fjell: Hva Virginie Schroeders enkle teknikk lærer oss om kunsten

For en tid tilbake kom jeg over den franske samtidskunstneren Virginie Schroeder, og jeg må bare dele oppdagelsen. Etter å ha tilbrakt timer på nettsiden hennes – som nå er bokmerket i nettleseren min – har jeg studert og blitt fascinert av hennes enkle, men inspirerende maleteknikk. Hun fanger stemninger og følelser med få elementer og farger, på en måte som er like uttrykksfull som den er beroligende.

Virginie startet sin kunstneriske reise under studier i kunst og design, der hun utviklet en særegen stil preget av harmonien mellom livlige farger og uttrykksfulle komposisjoner. Hun arbeidet først med interiørdesign i Paris og Toulouse, og fant deretter sin lidenskap i grafisk design. Men hun slapp aldri taket i kjærligheten til maleriet.

I dag er maleriene hennes fulle av farger og energi – bilder som inviterer betrakteren til å oppleve hvert penselstrøk. Hun er inspirert av grafiske trender fra 1900- og 2000-tallet og av den japanske mesteren Keisai. Fokuset ligger på former, kontraster og bevegelse, med en særlig forkjærlighet for skisser og øyeblikksbilder.

To bilder som fanget meg

To av maleriene hennes fanget straks oppmerksomheten min. Det første, «Face au vent», viser en kvinne sett bakfra, stående ved kanten av havet. Hun er kledd i hvitt som nesten smelter sammen med lyset, og hele bildet har en aura av ro og mystikk. Havet danner bakteppet for et møte mellom menneskets sårbarhet og naturens storhet. De myke, lyse tonene får tiden til å virke stillestående, og den uklare silhuetten gir bildet en tidløs dimensjon.

Horisonten, så vidt synlig, kan leses som skillet mellom det virkelige og det forestilte – en metafor for menneskets søken etter sin plass i verden. Bildet handler om ensomhet, ettertanke og vår tilknytning til naturen.

Det andre, «Falaise blanche», er hennes minimalistiske tolkning av en strand omgitt av høye kalksteinsklipper. Paletten er enkel, og de rene linjene fremhever klippenes hvithet mot horisonten. Det er et vakkert eksempel på hvordan minimalisme og modernitet kan gå sammen – nesten som om du selv står på stranden og tar inn naturen rundt deg.

Begge bildene viser hvor dyktig hun er til å bruke få elementer til å uttrykke dype følelser. Du finner dem på nettsiden hennes.

Kan vi bruke teknikken selv?

Det fikk meg til å tenke: Kan vi bruke denne enkle, men virkningsfulle teknikken selv? Virginie maler strendene i Frankrike – men hvorfor ikke bruke vinterferien til å male fjellene og skianleggene her i Norge? Tenk å fange den klare, kalde luften over et hvitt vinterlandskap, eller den oransje gløden fra solnedgangen som speiles i snøen. Med en begrenset palett og enkle linjer kan vi kanskje fange det samme rolige, tidløse uttrykket.

Virginie Schroeder minner meg om å se kunsten i det enkle – og om at det handler om å koble seg til øyeblikket og følelsene som oppstår der, enten man står på en strand i Frankrike eller ser utover en fjelltopp i Norge.

Har du tid, anbefaler jeg på det varmeste å besøke virginieschroeder.com. Kanskje finner du noe som inspirerer deg like mye som det har inspirert meg.

Vil du se hvordan enkelhet fungerer i nordnorske landskap? Utforsk landskapssamlingen, blant annet Stetind – Norges Nasjonalfjell.

→ Utforsk samlingen