Jeg kom for en tid tilbake over den franske samtidskunstneren Virginie Schroeder, og jeg må bare dele oppdagelsen med dere. Etter å ha tilbrakt timer på hennes nettside – som nå er øremerket i nettleseren min – har jeg studert og blitt fascinert av hennes enkle, men dypt inspirerende maleteknikk. Hun har en måte å fange inn stemninger og følelser med minimal bruk av elementer og farger som er like uttrykksfull som den er beroligende.
Virginie startet sin kunstneriske reise under studiene i kunst og design, der hun utviklet en helt særegen stil preget av harmonien mellom livlige farger og uttrykksfulle komposisjoner. Selv om hun først eksperimenterte med interiørdesign i Paris og Toulouse, fant hun raskt sin sanne lidenskap i grafisk design. Med sitt skarpe blikk for estetikk og sans for visuell komposisjon, skapte hun grafiske prosjekter som overgikk kundenes forventninger. Men hun slapp aldri taket i kjærligheten til maleriet.
I dag er hennes malerier eksplosjoner av farger og energi – verk som inviterer betrakteren til å oppleve hver penselstrøk og bli med på en følelsesmessig reise. Det er ingen tilfeldigheter i hennes malerier. Hvert bilde er en invitasjon til refleksjon og undring, og det er tydelig at Virginie drives av en urokkelig lidenskap for kunstnerisk uttrykk. Hun er inspirert av grafiske trender fra det 20. og 21. århundre, samt kunsten til den store mesteren Keisai. Hennes fokus ligger på å fange former, kontraster og bevegelse med en særlig forkjærlighet for skisser og øyeblikksbilder – en kunstform som lar henne knytte seg til nåtiden og de følelsene som oppstår i øyeblikket.
To av hennes bilder fanget straks oppmerksomheten min. Det første, “Face au vent,” tar oss med inn i en verden av kontemplasjon og refleksjon. Bildet viser en kvinne sett bakfra, stående ved kanten av det uendelige havet. Hun er kledd i blendende hvite klær som nærmest smelter sammen med lyset på lerretet, og hele bildet fremkaller en aura av transcendens og mystikk. Havet, som er både enormt og utemmelig, danner bakteppet for et møte mellom menneskets sårbarhet og naturens storhet. De myke og lyse tonene skaper en ro som gjør at tiden virker stillestående. Silhuetten er uklar, noe som gir bildet en tidløs dimensjon og inviterer oss til å drømme oss bort i egne tanker.
Horisonten, så vidt synlig, symboliserer skillet mellom det virkelige og det imaginære. Denne foreningen av land og hav kan ses som en metafor for menneskets søken etter å forstå sin plass i universet. Bildet utforsker temaer som ensomhet, ettertanke og vår tilknytning til naturen – og på en måte inviterer det betrakteren til å gå seg vill i sin egen introspeksjon.
Det andre bildet, “Falaise blanche,” er Virginies minimalistiske tolkning av en strand omgitt av høye kalksteinsklipper. Her er fargepaletten holdt enkel, og de rene linjene i komposisjonen fremhever klippenes majestetiske hvithet. Klippene reiser seg langs stranden og står i skarp kontrast til horisonten. Dette maleriet er et perfekt eksempel på alliansen mellom minimalisme og modernitet. Det inviterer oss til å oppleve en fredelig strandscene – nesten som om vi selv står der på stranden og tar inn den mektige naturen rundt oss.
Begge disse verkene viser hvor dyktig Virginie er til å bruke få elementer til å uttrykke dype følelser og stemninger.
Det fikk meg til å tenke: Kan vi bruke denne enkle, men virkningsfulle teknikken selv? Virginie maler fra strendene i Frankrike, men hvorfor ikke bruke vinterferien til å male motiver fra fjellene og skianleggene her i Norge? Tenk å fange den klare, kjølige luften over et hvitt vinterlandskap eller den oransje gløden fra solnedgangen som speiles i snøen. Ved å bruke en begrenset palett og enkle linjer, kan vi kanskje fange det samme rolige, tidløse uttrykket.
Det er noe med Virginie Schroeders måte å male på som inspirerer til å se kunsten i det enkle. Og kanskje enda viktigere – hun minner oss om at det handler om å koble seg til øyeblikket og følelsene som oppstår der. For meg er det dette som gjør kunst levende, enten vi står på en strand i Frankrike eller ser utover en fjelltopp i Norge.
Hvis du har tid, anbefaler jeg på det varmeste å sjekke ut nettsiden hennes. Du kan finne enkle inspirasjoner til å male, eller bare nyte kunsten og den følelsen av ro og refleksjon som hun klarer å formidle gjennom hver eneste penselstrøk. Kanskje finner du noe som inspirerer deg like mye som det har inspirert meg!