Når hjertet ditt føles som et tomt lerret
Noen dager føles hjertet som et tomt lerret. Ikke fordi det mangler farger, men fordi fargene en gang var der – og nå er de borte.
Så jeg kjøpte et bilde.
Det var ikke planlagt. Jeg klikket meg bare gjennom siden med kunst på nett og der var det. Et lite blikkfang som traff meg midt i brystet – som om noen hadde malt følelsen av å bli sett etter å ha vært usynlig altfor lenge.
Jeg trykket “kjøp” som om det kunne redde meg.
Kanskje det gjorde det.
Kunst til salgs.
Jeg visste ikke at det fantes en kunst nettbutikk hvor hjerteslag kunne pakkes inn og sendes med posten. Men det finnes. Og maleriet? Det henger nå over sofaen min og skriker: “Du lever fortsatt.”
Jeg begynte å lete mer. Jeg fant kunst maleri som lignet på minnene jeg prøvde å glemme. Jeg fant store bilder som fylte tomrommet i veggen jeg stirret på altfor ofte. Jeg fant norsk kunst med penselstrøk av hjemlengsel. Og jeg fant kunst bilder som ga stillhet en stemme.
Dette er ikke bare moderne kunst.
Dette er terapi. Uten terapeuten.
Bare du, lerretet og følelsen av å bli hel igjen.
Noen kjøper kunst fordi det er vakkert. Jeg kjøper det fordi det minner meg om hvem jeg var før verden gjorde meg grå.
Og kanskje… kanskje du finner fargen din igjen også.
Et sted i en nettbutikk, mellom hjerteslag og penselstrøk.
- For når hjertet trenger å huske at det fortsatt slår.